Hva er det riktige valget?

Rigid følging av prosedyrer gir ikke alltid kloke resultater, men å ta beslutninger til tross for flertallets synspunkt betyr at vi foretrekker autoritære løsninger. Demokratiet har ofte ført til lover som har resultert i sosiale katastrofer, og Hitler kom til makten gjennom demokratiske valg. Egentlig er det ikke nødvendig å gå så langt tilbake i historien. Lederne i dagens autokratiske/autoritære regimer er kommet til makta takket være demokratiske valg.

Det er interessant at de store greske filosofene Sokrates, Aristoteles og Platon ikke var begeistret for demokratiet, selv om det for første gang i historien ble anvendt som styringsform akkurat i deres tid. Sokrates stilte spørsmål som: Hva om kapteinen dør på et skip fullt av passasjerer? Hvem skal vi overlate styringen til, den som får flest stemmer, eller den som best vet hvordan man styrer skipet? Hvordan kan massen av mennesker som ikke har peiling på skipet, vite hvem som er mer kvalifisert til å styre? Hvis bare de som er kvalifisert for å styre skipet kan avgjøre hvem blant dem som er best egnet til å være kaptein, hvorfor gjelder ikke det samme på statlig nivå?

I dagens tid med informasjonshyperinflasjon, oppnås popularitet ved å kontrollere informasjonsstrømmen, undersøke den offentlige opinionen og tilby løsninger som best møter flertallets fyrigheter. Det er mye lettere å oppnå politisk enighet når man spiller på frykt, hat og aversjon, enn når man er konstruktiv. Det er mye lettere å samle folk hvis du viser dem en fiende, enn hvis du presenterer dem et prosjekt som krever forståelse, innsats og engasjement. Derfor er populistiske bevegelser som propaganderer religiøs fundamentalisme, nasjonalisme og fremmedfrykt stadig sterkere i dag.

I flere tilfeller har demokratiske valg ført til katastrofer. En av de beste eksemplene er Venezuela! Det anslås at Venezuela har hele 18 prosent av verdens totale oljereserver. I løpet av det 20. århundre førte inntektene fra oljeeksport til velstand i Venezuela, og landet kom på fjerdeplass globalt når det gjaldt BNP per innbygger. Den venezuelanske økonomien var da fire ganger større enn den japanske og 12 ganger større enn den kinesiske.

Siden 2013 har imidlertid situasjonen forverret seg dramatisk. På bare fem år falt Venezuelas økonomi med 80 prosent, ifølge den svenske avisen Dagens Nyheter. Ved utgangen av 2019 hadde inflasjonen nådd 10 millioner prosent. Ingen annen nasjon i moderne historie har opplevd en slik fredstidssituasjon med en økonomisk nedgang av dette omfanget.

I denne sammenhengen er det nødvendig å stille spørsmålet; hva er farligere for samfunnet – onde mennesker eller blåøyde mennesker?

Onde mennesker er mulige å bekjempe! Politiet og andre statlige organer tar seg av slike, prosesserer dem og fjerner dem fra samfunnet eller, med forskjellige tiltak, forsøker å rehabilitere slike.

Naive mennesker er, tilsynelatende, ufarlige. Samtidig, hva skjer når onde mennesker bruker og misbruker lovlige midler til å komme til makten? Når de, for eksempel, bruker media og lover gull og grønne skoger. Kanskje «gidder ikke» naive mennesker å vurdere om lovnadene er gjennomførbare. De stemmer frem dem som tilbyr det som naive mennesker ønsker å høre. Og deretter gjør ondskapen alt, skyr ikke midler, for å beholde den “erobrede” posisjonen. Skam og empati er ukjente følelser.

Uansett, konklusjonen er at naive mennesker er mulig å manipulere. Mange har kort hukommelse. Fire år er “veeeldig lang” periode, og løfter og løftebrudd kan glemmes. Samtidig, det er mulig å finne løfter som opptar fantasien hos naive.

Ja, hva synes dere? Hva er farligere for samfunnet? Ondskap eller naivitet?

Ermin Krehic er født i 1962 i Bosnia og Hercegovina - tidligere Jugoslavia. Han jobbet som journalist og redaksjonssjef før han i 1992 ble ufrivillig krigskorrespondent. Han kom til Norge i mai 1993, og jobber nå som flyktningekoordinator i Sørfold kommune.