VONDE MINNER. De to tidsvitnene Magnhild Martinussen og Tore Bentsen deltok under minnemarkeringen for fangene som ankom Botn fangeleir 25.juli 1942.

Lise Berntzen

Leder:

Historien på nært hold

Vi kan ikke ta for gitt at verden alltid skal være like enkel og fredelig som den er for oss nå.

Saltenposten

Publisert 27.07.2022 - 07:46 Sist oppdatert 27.07.2022 - 07:46

Historien om vårt distrikt er like lang som den er innholdsrik.

Indre Salten har vært befolket i tusenvis av år, og det er ikke få dramatiske hendelser som har skjedd mellom fjord og fjell her i nord.

For de som lever nå, er det kanskje lett å la historien være nettopp det. Mange føler at det er mer enn nok å forholde seg til hverdagen, og at de ikke har rom for å se bakover.

Annonse

Men for å bruke en slitt klisjé, for å vite hvor vi skal, må vi også vite hvor vi kommer fra.

Annonse

Når vi beveger oss gjennom hverdagen vår, er det på tuftene av de som har kommet før oss. De som har bygget, og de som har ofret.

Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juli 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror. Foto: Lise Berntzen — Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juli 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.

Akkurat det er lett å glemme om man ikke lar seg engasjere i sitt eget nærmiljø. Det har markeringen av de åtti årene som er gått siden de første fangene kom til dødsleiren i Botn vist på en levende måte.

Det sier seg selv at det blir færre og færre tidsvitner til grusomhetene som skjedde den gangen.

Annonse

Da må vi som lever våre liv i det samme landskapet i dag, ta ansvaret det er å minnes, og å huske.

Når man kjører veien fra Rognan og inn til krysset ved E6 i Botn er det neppe mange som ofrer de som bygget den med sine egne bare never under forferdelige forhold.

De som opplevde og gikk igjennom de ufattelige grusomhetene som skjedde her, fortjener at vi ikke glemmer dem.

Vi kan ikke ta for gitt at verden alltid skal være like enkel og fredelig som den er for oss nå.

Akkurat det kan historien lære oss, særlig den vi har på nært hold.

nyheter