Hermod har skrevet 80 slektsbøker

VALNESFJORD: De er levert til hele landet, med en viss overvekt i nord. Om det blir 100 bøker vet han ikke, for nå har han tenkt å ta en pause. Han vil bruke mer tid på det han ikke har fått fullført, ei bok om sin egen slekt og ei bok om konas slekt.

Så langt han selv kjenner til, er han den eneste her i landet som tilbyr å skrive slektsbøker. Han markedsfører seg med små annonser i lokalaviser. Ofte holder han på med fem-seks bøker samtidig, og det tar gjerne rundt fire til seks måneder fra bestilling til levering.

I tillegg til den innbundne boka leverer han også ei slektstavle på et utbrettark. Den er ifølge forfatteren viktig for å finne fram og holde tråden når man leser boka.

Spennende

- Før 2000 var jeg lite interessert i slektsforskning, men så begynte jeg å rote litt med min egen slekt. Da fant jeg ut at det i forskjellige kilder ligger stoff tilgjengelig for å lage slektsbøker for andre.

Og dette er jo spennende. Boka utgjør ei slags livshistorie om hver enkelt person, sier Hermod Moursund.

Han skrev sin først slektsbok i 2002. På den tiden var digitaliseringen av bygdebøker og kirkebøker så vidt kommet i gang, og en slags ny oppdagelse for en slektsbokforfatter.

Etter hvert ble det bedre og bedre, og i dag er det mye enklere å finne bakgrunnsstoffet enn det var før. Alt ligger tilgjengelig og er bare å hente fram.

Systematisk

Hermod Moursund var rektor i hjembygda Valnesfjord og de siste årene på Tverlandet skole. Da han ble pensjonist i 2006, var han godt i gang med å gjøre en hobby til jobb.

- Jeg måtte ha noe å gjøre som lignet på en vanlig jobb, og jeg har alltid vært en systematisk person. Da jeg jobbet som rektor, kunne folk spørre om jeg ikke hadde noe å gjøre ettersom det var så ryddig på kontoret. Saken er at jeg må ha orden og system, ellers blir jeg en rotløs person, sier han.

Overraskelser

I arbeidet med slektsbøkene trenger han bare foreldrenes eller besteforeldrenes navn for å komme i gang og forske videre.

- Da hender det at noen får seg en overraskelse. Det kan for eksempel vise seg at oldefaren ikke var den man trodde, men en helt annen.

Utroskapen kom nok inn i samfunnet før prevensjonen, og i kirkebøkene kan det komme fram ting som familien enten ikke har visst om eller har forsøkt å skjule.

Mange bilder

Samtidig er det en viss begrensning. Kirkebøker etter 1930 er ikke tilgjengelig i de nasjonale digitalarkivene.

Tragedier og ulykker kan også bli åpenbart, men for det meste er det jo hyggelig og koselig lesing som kommer ut av arbeidet. Hermod Moursund ber oppdragsgiverne om å skaffe mest mulig bilder av de som omtales. Det blir naturlig nok flere bilder av de yngste i slekta.

- Mange leverer mange bilder, men det kan også skje at bøker blir forsinket fordi bildene ikke kommer som avtalt, men etter planen skal komme «neste uke».

Mye jobb

Hermod Moursund ønsker ikke å snakke om pris, men slår fast at det er billig når en tar arbeidsmengden i betraktning. For bestilleren er antall bøker av betydning. Noen tror det bare er behov for tre-fire eksemplarer og bestiller det.

- Så kommer boka ut, og flere i familien og slekta ønsker seg den. Da er det dyrt å trykke nye, sier forfatteren, som anbefaler å bestille rundt 10 eksemplarer.