TYDELIGE SPOR. For over 1.200 år siden fant saltdalingene ut at berget i fjellet over Saksenvik hadde den riktige kvaliteten til å hente ut emner til kvernstein. Dermed startet en historisk og svært innbringende forretning, med eksport av kvernstein til utlandet. Her viser Finn Rønnebu fra Nordlandsmuseet fram merkene i berget. Foto: Maria E. Trondsen
TYDELIGE SPOR. For over 1.200 år siden fant saltdalingene ut at berget i fjellet over Saksenvik hadde den riktige kvaliteten til å hente ut emner til kvernstein. Dermed startet en historisk og svært innbringende forretning, med eksport av kvernstein til utlandet. Her viser Finn Rønnebu fra Nordlandsmuseet fram merkene i berget.

Her startet en steinbra forretning

Saltdalingene viste allerede på 800-tallet at de har et gründer- talent.

Publisert Sist oppdatert

SALTDAL: For sjuende gang går Kvernsteinsmarsjen gjennom bruddet i berget i Saksenvik. Det skjer i morgen, søndag. Her kan de som er nysgjerrige på hva våre forfedre drev på med, få servert en svært interessant bit handelshistorie.

Tydelige spor

Lokalavisen har på forhånd tatt turen for å sniktitte på bruddet. I likhet med mange andre har undertegnede gang på gang kjørt forbi skiltet ved E6 som viser «Kvernsteinsbrudd», og ikke tenkt stort over det.

Men vel oppe ved bruddet blir jeg fascinert, ja nesten satt ut, over å se de tydelige sporene etter hvordan folk før oss har jobbet for å skaffe det daglige brød.

Nord-Norges største

Sammen med konservator i Nordlandmuseet, Finn Rønnebu tar jeg turen opp til det som en gang var Nord-Norges største steinbrudd for kvernstein. Runde fordypninger over et stort område i berget gir signaler om hvor omfattende dette var.

Den utrolige historien startet allerede på 800-tallet, og varte fram til svartedauden inntok landet rundt år 1350.

- Hva var det som gjorde dette stedet så godt egnet for å hente ut kvernstein?

- Det er på grunn av bergarten som kalles granatglimmerskifer. Den er veldig egnet til kvernstein, siden de såkalte granatene gjør bergarten veldig hard. Steinen blir dermed godt egnet til å male korn. En bløtere stein vil gi steinstøv i melet, noe som ville vært uheldig for tennene.

Eksportvare

Ifølge Rønnebu ble det altså drevet mer enn lokal handel fra kvernsteinsbruddet. De største kundene befant seg i helt andre deler av landet, og historikerne mener også det ble drevet eksport med varen.

- Det ser ut som om dette var en innbringende forretning?

- At det var sterke økonomiske interesser her er åpenbart, ellers hadde det ikke vært så omfattende. Vi vet ikke så mye om eierskapet, men man tror kirken var sterkt inne i bildet på eiersiden, som en stor jordeier i tida før reformasjonen.

Rester etter brudd

På midten av 1.300-tallet stupte imidlertid forretningen, siden størstedelen av befolkningen døde av pest.

Andre steder i Nord-Norge hvor det fins rester etter brudd er i Brønnøysund, litt på Fauske, litt i Sørfold og på Hamarøy.

- Men dette bruddet er definitivt det største i hele Nordland, poengterer Rønnebu.

Malte byggmel

- For de uin
n
vidde, hva er en kvernstein?

- Den brukes til å lage ei håndkvern, som består av to steiner som ligger på hverandre, der den nederste er fast og den øverste steinen dreier rundt oppå der. Kornet legges på den nederste steinen og kommer ut som mel. Ofte må man kverne flere ganger for å få fint nok mel. Her i nord var det mest bygg det gikk i.

Kvernsteinsmarsjen

For å få mer innblikk i denne delen av historien, er Kvernsteinsmarsjen en fin mulighet. Turen passer for alle, og starter fra infotavla i Saksenvik klokka 12. Påmelding pågår fra klokka 12 og fram til klokka 13. De som deltar vil få utdelt pins. Det er også mulig å ta turen til kraftverket og få en omvisning der.

- For en mer utfordrende turvariant går det an å gå opp til Vassliheia, hvor det også ligger et kvernsteinsbrudd på 450 meters høyde, sier Finn Rønnebu.

Powered by Labrador CMS