Her ligger Fauskes hemmeligheter begravd

Ikke så mange har kjent til at det fantes et angiver-arkiv fra Sulitjelma Gruber som hadde eksistert. Det havnet i 1993 på søppeltippen på Fauske, sammen med deler av personalarkivet.

- Jeg husker det godt. Det var to lastebillass med dokumenter som kom fra Sulis. Vi fikk først et billass, så måtte vi vente en tid før de kjørte opp etter neste lass. I mellomtiden fulgte vi med på det første lasset og passet på, forteller Cato Aasen (57).

Mens han ventet på at neste billass skulle komme for å tømme papirene i det hullet de hadde gravd, så tok han en neve dokumenter og tittet på dem. Det var angiverbrev som bedriften hadde fått, hvor det ble fortalt om hvem som hadde stjålet.

- Her kunne de fortelle at det var stjålet en spade og to pakker spiker, eller mye mer omfattende tyveri. Det var mange brev av den typen. Mange av disse brevene gikk langt tilbake i tid, forteller Cato Aasen

I tillegg til dette arkivet fulgte deler av personalarkivet til selskapet som forsvant på dumpen.

Cato hadde fartstid på søppeltippen fra 1986 til 1994. Egentlig ble han ansatt der mot sin vilje.

- Jeg søkte på stillingen etter Geir Mosti som ble hovedtillitsvalgt i kommunen, og fikk jobben som maskinfører og sjåfør ved ingeniørvesenet i kommunen etter han.

Cato trekker opp et brev som dokumenter dette. Et tilsettingsbrev underskrevet ordfører Andreas Moan og personalsjef Willy Pedersen.

Jobben ble ikke som han hadde tenkt.

- Selv om jeg fikk jobb som sjåfør, ble jeg omplassert av daværende overingeniør til å jobbe på søppelfyllingen. Dumpen som vi kalte fyllinga, var for meg et mareritt og jeg valgte til slutt å forlate, sier Cato og titter seg rundt.

Vi er tilbake på det som var søppeltippen på Fauske, eller dumpen som den ble kalt.

I likhet med resten av landets kommuner, hadde også Fauske kommune sin søppeltipp som varte helt frem til 90-tallet. Da ble det søppelsortering, og innsamlingen ble lagt til det interkommunale selskapet Iris.

Fauskes søppelfylling var nær 50 år da den ble stengt. Den ble opprettet av tyskerne under krigen nord for Fauske.

Det første som havnet der var utrangert krigsmateriell og annet materiell av tysk opprinnelse. Etter krigen ble dette Fauskes søppeltipp. Her ble alt av søppel plassert i fem tiår, før det som ble kalt dumpen ble nedlagt i 1994.

- Alt som samfunnet ville kvitte seg med, enten det var i form av dokumenter, materiell, biler - store som små, kjemikaler eller annet, så havnet det til slutt på søppelfyllingen, sier Cato.

I mange år ble også det som var brennbart svidd av. Disse skrotsamlingene ble etter hvert et problem. Hensatte biler, hvitevarer og andre brukte gjenstander samlet seg opp. Bilene forsvant etter hvert og ble lagret i et eget mottaksanlegg.

- Politidokumenter havnet også på dumpen?

Cato smiler og lener seg litt tilbake tar liksom sats og smiler enda mer.

- Vi hadde mye moro med papirene etter brannen på lensmannskontoret i 1986. Selskapet Polygon hadde ryddingen. De kastet mye av både uniformer utstyr og annet. Vi fikk et par årganger med informasjon, blant dem rapportene fra politivakta i Bodø. Jeg tok ut noe av dokumentene og leste, og fant navn på mange kjente.

En ting var hva de kunne se av politidokumenter, en annen ting var hva som havnet på ryktebørsen i forlengelsen av dette.

- I narkomiljøet på Fauske gikk det rykter at jeg hadde fått tilgang til avhørsprotokoller hva enkelte hver enkelt av dem hadde tystet til politiet. Dette skremte opp narkomiljøet. En av dem troppet opp hos politiet hvit i ansiktet og ville vite om dette var korrekt at jeg satt på så mange dokumenter. Selv fikk jeg beskjed fra politiet at dersom noen dokumenter havnet i VG, da ble det bråk.

Bråk ble det virkelig da arkiver fra sosialkontoret havnet på dumpen.

- Det kom på førstesiden i Nordlands Framtid, da dette ble kjent.

- Hva vil du finne om du graver etter dette?

- Jeg tror ikke det er så mye å finne. Men på den andre side vil jeg aldri tort å sette meg i en gravmaskin og rote i den enorme fyllingen. Der er alt for mye skummelt. Personlig var jeg med å grave ned fire-fem sprengstoffkister. Jeg prøvde å ta det opp, men fikk bare beskjed om at dette skulle vi gjøre.

Skytevåpen og våpenutstyr fra Arsenalet ble også gravd ned.

- Da de stengte ned lokalene på Klungset kom mange lastebillass med utstyr til oss. I ettertid har jeg sett mye av dette utstyret lagt ut for salg på nettet. Om jeg hadde tatt rede på utstyret og lagt det ut for salg, hadde jeg vært en holden mann.

Cato forteller om mye som ble kastet på denne dumpen, både olje og kjemikaler

- Hva gjorde dere når noen skulle kvitte seg med dokumenter?

- Vi hadde to metoder vi brukte. Det ene var å legge dokumenter i kanten av fyllingen og fylle over dem. Eller vi kunne grave et dypt hull og fylle i dette. I begge tilfeller ble det kjørt over med en mange tonn tung maskin som hadde stålhjul med pigger. Den komprimerte dette, og nå ser jeg at det er mange meter med fylling over dette.

Foruten denne søppeldumpen er det godt kjent på Fauske at utenfor Øynes-halvøya er det lagret gammel ammunisjon. Utenfor Kvænflågtunnelen er det mange gamle militærbiler og forsvarsutstyr, litt sør for tunnelen er det dumpet gassmasker.

En oversikt som NRK laget for en tid siden viste at 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Det finnes over to tusen nedlagte deponier i Norge, mange av dem ligger i bebygde strøk. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn. Om dette er tilfellet med den nedlagte fyllingen på Fauske vet vi ikke noe om.

Cato Aasen er imidlertid klar på at han aldri ville ha rotet for mye ned i haugene på dumpen, til det har han sett for mye hva som ligger der. Både av eksplosiver, dynamitt og annet.