Foto: Monica Johansen

Ukas spaltist:

Hei, korr det går?

Spaltisten er 55 år, gift med ”Biggen”, mor til to voksne sønner, bor i hjertet av Salten, Misvær, hjelpepleier i hjemmetjenesten, nestleder (12 år) i Menighetsrådet, sopran i Nord-Norges eldste kor, medliturg, tillitsvalgt, frilanser i Saltenposten, fotograf, strikkeglad osv...

Publisert Sist oppdatert

Hei, korr det går?

-joda, det går no bra…er det ikke det vi stort sett alle sier når vi møtes ?

Men har vi alle det bra?

Jeg har siden jeg var unge, hatt lett for å komme i kontakt med andre mennesker. Alle typer mennesker.

Jobbvalget mitt er vel et resultat av det, ettersom jeg jobber med mennesker.

Det å se et annet menneske uten å tenke over utseende, tittel, boforhold etc, uten å lage seg egne meninger om personen.

Av og til kan vi nok lage oss våre egne meninger om andre, og «harselere litt» på andres bekostning, noe vi alle vet ikke er fint gjort.

Vi formes forskjellig og tar forskjellig valg som påvirker livene våre.

Det som betyr noe er hvordan DU som menneske har det.

Hvilken jobb du har, hvilken tittel du har, eller om du har utfordringer som ødelegger evnen til å delta i arbeidslivet er ikke viktig.

Det som er viktig er at det du har valgt å gjøre ut av hverdagen din – gir deg noe!

Kanskje føler du at hva du er flink til eller hvordan du ser ut, er av betydning.

Presset om hvordan en ser ut er blitt mer markant, og vi snakker om at det er synd i ungdommer som vokser opp, og som er opptatt av press på utseende og kropp osv.

Presset er nok bra stort for oss voksne damer i 40-50 årene også. Jeg har personlig slitt med selvbildet, og «prøver til tider å gjemme meg» eller bruke galgenhumor om meg selv…

Lita og trinn, og stadig på slanker’n og deformert i ansikt etter x antall inngrep på grunn av kreft. Men samtid prøver jeg å holde humøret oppe og ikke dvele over hvordan jeg hadde ønsket å være.

For ei tid tilbake, etter nok et forsøk på livsstilsendring, der hadde jeg klart å komme meg ned noen kilo, møtte jeg på en dame som klapper hendene sine sammen og sier ; ”så fin du er blitt!”

Min første tanke var; hvor fæl har jeg egentlig vært?

Tenk på hva du sier!

Det som betyr noe er at DU selv ser din verdi som menneske og din egen skjønnhet. Og aksepterer seg selv.

Kanskje stresser du for at andre skal bry seg om fortiden din?

Hvor du har vært er ikke viktig, det som er viktig er hvor du er nå og hvor du ønsker å være.

Det som betyr noe er at du skal kunne være deg selv. Kan ta den veien du ønsker i livet.

Så lenge den veien gir deg glede så er det alt som betyr noe – dette er nok ord jeg og kanskje andre burde sagt til meg selv oftere.

Som Ole Ivars sier;

En får værra som en er da’n itte vart som en sku

Inni er vi like, både je og du

En får værra som en er da’n itte vart som en sku

Ingen er da helt perfekt.

Ønsker alle en fortsatt god sommer. Selv gleder jeg meg til ferie, og straks kan jeg kalle meg bestemor... Gjett om det blir stas :)

Powered by Labrador CMS