Har tro på viltvarslerne

SØRFOLD: Nylig ble en elgku påkjørt på Kvarv. Det siste året er til sammen fire elger påkjørt på teststrekninga i Sørfold.

- Det er ikke færre påkjørsler i forhold til tidligere år, påpeker Gerd Bente Jakobsen, som er næringssjef og viltansvarlig i Sørfold kommune.

Les også: Varsler elgen på E6 - VIDEO

Påkjørsler halvert

Statens vegvesen tester ut viltvarslere på to strekninger i Nordland og to i Troms på til sammen 13,5 kilometer. Samlete tall fra Hjorteviltregisteret fram til 1. november i år på de fire stedene, viser en halvering av antall påkjørsler.

- Tallene viser en tendens i riktig retning, men de har variert fra år til år, så det er litt for kort tid til å evaluere det ennå, sier Henrik Wildenschild, leder for viltvarslingsprosjektet i Statens vegvesen.

Usikre tall

Hjorteviltregisteret ble opprettet i 2006/2007, og Wildenschild mener at tallene på landsbasis de første årene er av dårlig kvalitet fordi det var en frivillig ordning for kommunene å legge de inn.

- Vi antar at det er mange viltulykker som ikke er registrert der. Det kan være en årsak til at tallene varierer. Det kan også være tilfeldigheter eller at bestandene stiger, så tallene tilbake i tid må tas med en klype salt. Med det mener jeg ikke at Sørfold kommune har gjort en dårlig jobb, sier han.

Kvarv er det vanskelig å si noe om, da det er for små tall til å si noe om ennå.

Les også: Feil å sammenlikne

Teknisk trøbbel

Etter at viltvarslerne kom på plass, har det vært flere utfordringer.

- Vi har hatt en del tekniske problemer med utstyret. Noen enheter virker ikke. De funker dårlig eller ikke i det hele tatt i dagslys, men funker til gjengjeld bra i mørket, sier prosjektlederen.

Han legger til at utstyret aldri var utviklet til å fungere i dagslys, da det ikke er påbudt med kjørelys i Østerrike på dagtid.

Trådløs-funksjonen som var bestilt er heller ikke kommet på plass. Den skulle koble alle enhetene opp mot nett, slik at man kunne følge med at utstyret virket. Det skulle være med på å legge grunnlaget for evaluering.

Gikk konkurs

Folk fra leverandøren har vært flere ganger og jobbet på strekningene, senest i slutten av oktober. Da skulle de prøve å få den trådløse kommunikasjonen til å virke, men vegvesenet har foreløpig ikke fått noe rapport etter besøket.

Nylig kom beskjeden om at leverandøren var gått konkurs 1. november.

- Det er et lite, privateid firma i Østerrike. Vi visste at det kunne være mye skjær i sjøen, men syntes det var dumt å ikke prøve det ut. Sånn kan det være med ny teknologi, men vi føler et visst ansvar for å få innført nye ting også, sier Wildenschild.

Flere planer

Etter det prosjektlederen kjenner til, skulle det opprettes et nytt AS som skal ta over produksjonen, men foreløpig har han ikke hørt noe fra dem.

- Dersom det ikke skjer, er plan B at vi eventuelt må innskrenke teststrekningene eller legge ned to av dem, for å ha reservedeler, forteller han.

De har også en plan C, som bare koster en liten del av det viltvarslerne koster.

- Vi er presentert for et tysk system med blåfargete reflekser som har hatt brukbar effekt. Foreløpige testresultater ble i fjor presentert på en internasjonal konferanse, og endelig evalueringsrapport og en doktorgradsavhandling kommer neste år. Vi er i kontakt med forskeren.

Har fortsatt troen

- Vi er fortsatt positive til prosjektet, og hvis tallene fortsetter å være like lave de neste årene, så har det nok en effekt, mener Henrik Wildenschild.

Det første målet var å teste kvaliteten på utstyret.

- Den er ikke så høy som forventet, og leverandøren har ikke levd helt opp til forventningene, konkluderer han.

Det andre målet var å teste effekten på elgulykker. Det må gå minimum to år før de kan si noe om det, og kanskje trenger de mer enn to år for å kunne evaluere.

Skriver masteroppgave

Wildenschild legger til at de samtidig ikke vet hvor stor effekten er på bilistene.

- Når de ser at det er en teststrekning, slakker de kanskje ned farten eller er mer oppmerksomme, og er dermed med på å motvirke ulykker.

Noe av det som skal hjelpe vegvesenet med å vurdere prosjektet, er at en masterstudent fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås skal skrive en stor oppgave om viltvarslersystemet.

- Jeg og en fra NINA (Norsk institutt for naturforskning) er veiledere. Når oppgaven er ferdig i 2017, vil vi få en objektiv vurdering av prosjektet, og kan trolig kunne konkludere, mener Henrik Wildenschild.