Forskerne Jan Grimsrud Davidsen (t.v.) og Aslak Darre Sjursen sammen med lederen for samarbeidsordninga for Beiarelva, Helge Osbak (t.h.) har vært ei uke i Beiarn for å merke laks og sjøørret og sette ut lyttestasjoner i elva og i sjøen. Ved hjelp av dette skal de kartlegge fiskens vandringer og bruk av områdene. Foto: Elin B. Johannessen.
Forskerne Jan Grimsrud Davidsen (t.v.) og Aslak Darre Sjursen sammen med lederen for samarbeidsordninga for Beiarelva, Helge Osbak (t.h.) har vært ei uke i Beiarn for å merke laks og sjøørret og sette ut lyttestasjoner i elva og i sjøen. Ved hjelp av dette skal de kartlegge fiskens vandringer og bruk av områdene.

Nå skal laksen og sjøørretens vandring kartlegges:

Har merket fisk og satt ut lyttestasjoner

- Vi har aldri før fått så mye fisk på så kort tid som her i Beiarelva.

Publisert Sist oppdatert

BEIARN: Det kunne forskernee fra NTNU fortelle da de orienterte om sine prosjekt i Storåga. Målet er å få bedre kunnskap om vandring og områdebruk til laks og sjøørret. Det skjer ved å merke fisk og sette ut lyttestasjoner i sjøen og elva.

Et av de mest interessante funnene så langt er at også de øvre delene av elva er produktive. I 2017 ble det satt ut 25 laksepar. Resultater fra Ungfiskdata-undersøkelsen bekrefter gode gytemuligheter. Dette er positive signaler med tanke på å prioritere restaurering av laksetrapp ved Høyforsen.

Gyteområde

- Tidligere befaring gjennomført av Fylkesmannen på åtti- og nittitallet dømte det øvre området av elva nord og ned, så dette er gode nyheter med tanke på vårt ønske om å restaurere laksetrappa som kan føre fisk videre oppover for å gyte, sier Helge Osbak, leder for samarbeidsordninga i elva.

Lokalkunnskap

Forskerne fra NTNU har vært ei uke i Beiarn for å merke villaks og sjøørret.

- Vi har aldri før fått så mye fisk på så kort tid, kunne prosjektleder Jan Grimsrud Davidsen fortelle til de som hadde møtt opp til orienteringsmøtet. Sammen med kollega Aslak Darre Sjursen fortalte han om erfaringer fra forskningen så langt, og om det nye prosjektet som skal undersøke vandring og områdebruk.

- Vi er imponert over lokalkunnskapen, og vil skryte av engasjementet til de som bor i Beiarn, sier de.

Lyttestasjoner

Nær åtti fisker er merket så langt, og til høsten kommer de tilbake og merker noen flere sjøørret.

- Vi følger enkeltindividene ved hjelp av lyttestasjoner som er plassert strategisk i elva og sjøen, forteller Jan Grimsrud Davidsen.

Tidligere har de blant annet forsket ved Skjerstadfjorden. Nå skal Beiarfjorden og området rundt Sandhornøya undersøkes. Om lag førti lyttestasjoner er satt ut. Klar til å registrere merket fisk som svømmer forbi.

- Vi oppfordrer alle til å rapportere om gjenfangst eller funn av døde, merkede individ da dette er viktig for forskningen og våre data, sier Jan Grimsrud Davidsen, og bedyrer at de ikke har oppsynshensikter.

Forvaltning

Kunnskap kan være avgjørende.

- Forskning gir viktige signal som vi tar med oss i forvaltninga og arbeidet vi skal gjøre videre, sier lederen av samarbeidsordninga for elva. Analysene vil blant annet kunne si noe om risikoen for negativ påvirkning av menneskeskapt aktivitet.

Interessant

Flere av de oppmøtte takket for at de har fått være med på feltarbeidet. De hadde lært mye nyttig, og holdt på til langt på natt.

- Ja, det er kanskje et dårlig tegn når fuglene begynner å synge igjen, lo forskerne.

- Neida, å holde på til tre om natta uten å merke at tida flyr betyr bare at en har det artig, kom svaret fra salen.

Powered by Labrador CMS