Har lært oss så mye om åpenhet

For oss som jobber i avisbransjen er det ikke alltid like lett å huske på at folk har forskjellig ståsted for hva som er greit å snakke om sånn at alle andre kan lese det man mener og tenker.

Særlig gjelder dette med de sterkeste historiene, de som krever mye å fortelle. Det som for noen kan virke som helt utenkelig å dele, kan være selvsagt for andre.

I Saltenposten prøver vi å ikke være den som skal ta det valget. Men vi skal helst spørre, slik at de vi tenker på kan få bestemme selv om det er rett for dem å dele det som kan være vanskelig å fortelle.

Selv om det er lett å tenke at man helst vil være i fred, kan det faktisk være det helt motsatte som gjelder. Det finnes flere eksempler de siste årene på de som har opplevd store tragedier som har genuint savnet at avisen tok kontakt med dem, og ville la dem få fortelle det de hadde på hjertet.

Det kan være en vesentlig del av prosessen å få sette ord på ting, og ikke minst slippe å fortelle dem flere ganger til alle som spør.

Om det er én ting vi har lært av Sørfold-tragedien, så er det nettopp det. Den enestående åpenheten vi har blitt møtt av hos de som er nærmeste pårørende, har vært enorm. Det er ekstremt krevende å stå i, men samtidig også nødvendig.

At Torbjørn Eilertsen, pappa til den avdøde og siktede 19-åringen i tragedien, velger å fortelle sin historie om denne natta i Saltenposten, er noe vi ikke tar for gitt. Men han viser også at det kan være noe å lære for oss alle etter en slik tragedie.

Han forteller sin opplevelse av den dypeste tragedien man kan oppleve som forelder, og samtidig om varme og nærhet i etterkant.

Det er noe vi bør og skal ta lærdom av, alle som én.