- Har du tid til å høre?

«Hei! Hvordan går det?»

Hvor mange ganger har jeg ikke sagt nettopp denne setninga, om jeg møter noen jeg kjenner tilfeldig på gata eller i butikken?

I en travel hverdag så har dette blitt en standard hilsen.

Knapt mer enn en frase jeg slenger ut i forbifarten.

En slags forlengelse av et «hallo».

Det er sjelden eller aldri at jeg har tenkt at svaret jeg får, skal være noe annet enn «Hei, joda det går fint, hva med deg?»

I alle fall ikke før her om dagen. Da møtte jeg en bekjent på butikken. Hun er ei jeg ikke har sett på lenge, og har heller aldri har vært noen nær omgangsvenn med. Vi har møttes fra tid til annen i hyggelige sosiale sammenkomster, og vært på hils med hverandre.

Kanskje var det derfor jeg ble så overrasket over svaret jeg fikk fra henne, på mitt spørsmål om hvordan det gikk med henne. Hun sa noe, som ga meg litt å reflektere over i ettertid.

«Har du tid til å høre?» sa hun.

Så enkelt, så ærlig og så fint sagt.

Det tok nok et brøkdels av et sekund med forvirring over å ikke få svaret jeg forventet, men jeg stoppet opp og svarte «Ja, jo, det har jeg».

Uten at jeg vil gå nærmere inn på hva samtalen dreide seg om, så kan jeg i ettertid si at jeg er veldig glad for at jeg hadde tid til å lytte.

Jeg har også reflektert mye over hvor fint det var å ha en samtale som for det første var uventet, og for det andre var så ekte og uten filter.

For meg ble det en av de fineste samtalene jeg har hatt på lenge, og det ga også meg muligheten til å gi noen ærlige innblikk i min hverdag og mine utfordringer.

Når vi gikk hver til vårt etter å ha gitt hverandre en klem og takket for praten, så var det med en god følelse i magen.

En følelse av å ha brukt tiden på noe meningsfullt.

Med det enkle spørsmålet hun sendte i retur til min hilsen, har hun minnet meg på noe veldig viktig.

Og det er at jeg må ta meg tid til å lytte til de som er rundt meg.

Livet er travelt, det er ingen tvil om det.

Hverdagen består av jobb, familie, venner og ei gjøremålsliste som er lengre enn et vondt år.

Det er så inderlig lett å glemme å ta seg tid til de gode samtalene.

De som virkelig betyr noe.

De samtalene som utgjør en forskjell i noens hverdag.

Også ens egen.

Disse samtalene er det vel verdt å ta seg tid til. Uansett om man bare hadde planlagt å stikke inn på butikken for å kjøpe en pakke melk.

Jeg håper at også jeg er modig nok til at jeg svarer på samme måte som henne, en gang jeg har behov for å bli lyttet til.

En åpen og ærlig samtale, er noe man ikke skal undervurdere betydningen av i hverdagen.