Synspunkt
Har du grønne eller svarte fingre?
Selv om det kan innebære mye arbeid, kan en hage gi både energi og glede.
Har du tid, kan du få noen gode stunder
Denne uka arrangerte Indre Salten hagelag plantemarked for første gang siden koronapandemien. Et trivelig gjensyn, og et møtested som samlet en stor gruppe hageinteresserte.
For de som ikke har vært med på noe slikt før, så er det et arrangement der man får kaffe og kaker på billetten, samt mulighet for å plukke planter på slutten av kvelden. Før man kommer til selve plantemarkedet, er det loddsalg, auksjon og koselig (hage)prat rundt bordene.
Plantemarkedet kalles også plantebyttedagen, men du må ikke nødvendigvis ha med deg noe for å bytte med. Det er nok av etablerte hageeiere som tar med stauder fra sin overflod.
Selv anser jeg meg for å være arvelig belastet når det kommer til hageinteresse. Både min egen mor, hennes foreldre og min bestemor på andre siden har vært og er opptatt av hage, blomster og det som hører til.
Min egen interesse har riktignok vært svingende. Det er ikke alltid den kommer opp til overflaten, men i perioder slår den ut i full blomst.
Akkurat det handler nok om tid og overskudd, men saken er den at man faktisk kan få energi av å stelle i hagen.
Nå er det ikke alt innen hagearbeid som gir meg overskudd. Å flytte kabelen til robotgressklipperen er ikke akkurat en favoritt. Ei heller å bruke kantklipper.
Jeg har også et anstrengt forhold til meitemark og snegler, og det skal godt gjøres ikke å møte på dem når man holder på med jord og hageavfall.
På den andre siden er det mye som gir meg ”grønn glede”. Som å se at frøene man sådde spirer, å spise sukkererter man har fått fram selv, og at blomstene som ble satt ned i fjor kommer tilbake igjen. Noen ganger er det fint bare å studere en vakker blomst eller kjenne duften av den.
Det er gøy å lage nye bed, men det skal følges opp i form av luking og rydding. Har du ikke tid til det, kan du like godt la være. Det ser ikke fint ut når gress og ugress tar overhånd. Jeg snakker av erfaring.
Men har du tid, kan du få noen gode stunder utendørs. Det gir i alle fall meg en glede å se at det jeg holder på med får synlige resultater.
I hagen der jeg bor nå, er det for det meste nytteplanter. Solbær, rips, stikkelsbær, kirse-
bær og jordbær. Epletre og rabarbra har vi også. I tillegg til ulike krydderplanter og grønnsaker, potet og gressløk.
Noe går rett i munnen, mens andre vekster blir saft, syltetøy eller likør. Eller ingredienser i middager og kaker.
Blomstene er i mindretall i hagen, men etter plantemarkedet har en liten gjeng med stauder fått plass i et nyryddet bed. Så får vi se om det fungerer. Hvis ikke, er det ikke verre enn at man kan rydde det bort.
Det er ikke alt jeg får til av det jeg holder på med. Forleden år kom det masse tomater, men de forble grønne. Sånn går det gjerne når man ikke har drivhus. I år har jeg plantet en mengde frø fra min søsters hage, men foreløpig er det bare akeleiene som har kommet til syne.
Man snakker gjerne om å ha grønne fingre. Da er man god med blomster og planter, både inne og ute. Jeg mener at du ikke må være født med grønne fingre for å holde på med slikt.
En av hagelagsdamene sa det så greit under auksjonen. Hun snakket varmt om en plante som ”til og med hun fikk til å overleve”:
- Jeg har ikke grønne fingre, jeg har svarte fingre, sa hun.
Og det blir de jo gjerne om du roter i hagen. I alle fall om du ikke bruker hagehansker.