Grendecupen - der legendene møtes

Jeg kjenner det allerede når jeg ruller inn på parkeringsplassen utenfor Saltdalshallen.

Dette har jeg gledet meg til.

Det er Grendecuphelg, og den er det bare Blåfrosten som kan måles seg med på Rognan.

Grendecupgudene har gitt meg en flott parkeringsplass, ikke langt unna inngangen. På en dag som dette er det i seg selv et lite mirakel. For det står biler tett i tett i alle retninger. Jeg skulle bare innom p-plassen for å konstatere at den var full, men hadde flaks.

På den korte veien fra bilen til døra møter jeg Odd Robert Sletteng og noen unge fotballspillere.

Inne i gangen tas man godt imot av frivillige fra IL Vinger som virker oppriktig glade for at Saltenposten stikker innom.

Lyden av innefotballsko kommer snikende ut av døra inn mot hallen.

Jeg er glad i Saltdalshallen. Som håndballtrener i Finneid IL var det et av de gjeveste stedene å vinne kamper. Da hadde man slått håndballstormakten RIL, og det betydde alltid noe ekstra.

Jeg fikk også noen sesonger som trener for Rognan IL, og det er er det ikke så mange Ikke-saltdalinger som har. Det er noe jeg ser tilbake på med stor glede.

Inne i hallen er det fotball som teller akkurat denne helgen.

Leder i arrangørklubben IL Vinger, Robert S. Bentsen, har tatt rollen som dommer i kampen som spilles.

I sekreteriatet sitter Frank Marius Pettersen og Oddbjørn Skarheim, jeg passerer også min gode kollega i Avisa Nordland, Stian Høgland, på min vei til enden av hallen der jeg skal ha base de neste timene.

Ned trappa fra den fullsatte tribunen kommer spillerne på Skurkeklubben.

- Å faen, er det telelinser her, flirer Øivind Holthe før han gir meg en av sine berømte bamseklemmer.

Øyvind Albinussen, Kjell Espen Sivertsen og Endre Grønnslett dukker også opp. Mens de spiller kamp mot Fragleberget får jeg snakket med John Fraser, som jeg ikke har sett på mange år.

Den utflytta toppscoreren for FKSK, Fauske/Sprint og Stampen tenkte i det lengste at han ikke skulle hjem til Grendecupen i år. Men til slutt måtte han bare.

Han kan ikke spille i år grunnet skade, men tok turen hjem fra Arendal for å være en del av fotballhelgen på Rognan.

De er der nesten alle sammen. Noen som spiller, enda flere som publikum. Saltdalinger fra hele landet er samlet til årlig høydepunkt.

Jeg får hilst på og snakket med Heimsyn-legendene Leif Kristian Madsen, Truls Paulsen og Stig Slåttholm.

Jeg får sett Trond Christian Os Madsen spille fotball igjen, en av mine lokale favorittspillere gjennom alle tider, og jeg får treffe og kjapt hilse på Petter Paulsen, Jannicke Testad, Tony Olsen, Hanne Røli Karlsen, Frida Testad, Tommy Pettersen og Tommy Pettersen (ja, det er to av dem og begge er strålende).

Jeg kjøper lodd uten å vinne, men når jeg setter meg i bilen etter noen timer i lokale legenders nærvær er det med et smil.

Grendecupen er viktig og det er lett å skjønne hvorfor. Den samler saltdalinger på sin helt egne, unike måte.
På vegne av mange, takk til IL Vinger som plukket opp arrangørpinnen da SK Wings
ga seg.