Gode fiskebestander i mange Sulis-innsjøer

I august 2018 ble det på vegne av SKS Produksjon gjennomført prøvefiske i Sulitjelmavassdraget, samt i Gjømmervatn i Misvær.

Tiltaket ble utført under ledelse av Morten Halvorsen, forsker hos Nordnorske ferskvannsbiologer på Sortland.

Vurdere tiltak

Prøvefisket kom i stand etter en avtale mellom Fylkesmannen i Nordland, SKS Produksjon og interessentene ved Gjømmervatnet.

Det skriver SKS på sine nettsider.

SKS Produksjon har pålegg om utsetting av ørret i flere innsjøer i Sulitjelma og Misvær.

- Formålet med undersøkelsen var å vurdere om antall fisk som settes ut er riktig, samt å vurdere bestandsstatus og eventuelle andre tiltak, heter det videre.

Ti innsjøer

I Sulitjelmavassdraget ble det gjennomført prøvefiske i totalt 10 innsjøer; Balvatnet, Coarvi, Øvre Dorro, Nedre Dorro, Rundvatnet, Risevatnet, Kjelvatnet, Emmavatnet, Dajavatnet og Lomivatnet.

Felles for alle innsjøene er at de i større eller mindre grad er påvirket av vassdragsregulering.

Her kan du lese hele rapporten, med detaljert info om alle vannene.

- I Sulis er det status quo sammenlignet med tidligere. Det er et par vann vi ikke forstår oss på, for eksempel Kjelvatnet med omtrent bare småfisk, sier Halvorsen til Saltenposten.

Enormt og iskaldt

Når det gjelde Balvatnet så forklarer han den noe tynne bestanden der med at det er enormt stort, hele 40 kvadratkilometer, og iskaldt.

- Jeg tror makstemperaturen er på sju grader. Det er utrolig at fisken i det hele tatt vokser opp der, rett og slett imponerende, sier han videre.

- Det er veldig dypt også, og dermed tungt å varme opp. Jeg har jobbet med dette i over 40 år, og det er jammen ikke mange innsjøer som er så kalde, ikke engang i Finnmark, sier forskeren.

Mye fin fisk

- Det bemerkes flere steder i rapporten om at kjøttet er lyst. Skal ikke ørreten være rød?

- Problemet der er litt metodisk. Vi ser inni kjøttet, ikke på utsiden slik hobbyfiskere nok gjør. Dermed virker den bleikere for oss. Når du steiker den ser du at det er vi som har rett, ler Halvorsen.

- Hvor skal man dra for å få storfisken?

- Det er mye fin fisk i de små vannene. De blir fort oppvarmet, og da blir det større hastighet på veksten. Næringen er mer tilgjengelig. Der bunndyr er næringen blir det vanskeligere i de dype vannene, forklarer Halvorsen.

Unngå snegler

Han anbefaler å unngå fiske i vann som har mye vegetasjon. Der kan snegler sette smak på fisken.

- Har fisken spist mye snegler kan det gi en jordsmak, noe som kan få folk til å tro at nå er det vannet blitt forurenset, sier han videre.

Spesielt tilfelle

Innsjøer med begrenset mengde fisk vil kunne ha stor fisk. Halvorsen mener det for øvrig er originalt at det i det hele tatt finnes ørret i Sulis-innsjøene.

- Vanligvis er det bare røye så høyt til fjells. Noen må ha satt ut ørret, og da tenker jeg ikke på Vårherre, sier han.

Prisverdig av SKS

Det er et vanndirektiv som bestemmer prøvefiske, og det går normalt via fylkesmannen. Jeg tror det er rundt hvert femte år det skal gjennomføres.

- Når det gjelder fjorårets prøvefiske var det SKS som tok initiativet. Det er prisverdig. All ære til dem som har en naturforvalter, noe som gjør at interessene blir ivaretatt, sier Halvorsen.

Balvatnet og Dorro

Balvatnet har en noe tynn bestand med hovedvekt av utsatt fisk. Utsettingene her bør fortsette som før. Det kalde vannet i Balvatnet gjør at fisken vokser sakte og det er lite stor fisk i fangstene.

I Øvre og Nedre Dorro er det gode bestander. Bestandene skiller seg fra hverandre ved at det i Øvre Dorro er en hovedvekt av utsatt fisk. I Nedre Dorro var det kun en liten andel utsatt fisk i fangstene.

- Dette viser at fiskeutsettingene bør fortsette som tidligere i Øvre Doarro, men at det kan være aktuelt å begrense utsettingene i Nedre Doarro, opplyses det.

Jevnt bra

Coarvi, Risevatnet, Dajavatnet, Emmavatnet og Kjelvatnet har god rekruttering og fiskebestandene er jevnt over gode. Uttaket av settefisk fra Balvasselva virker ikke negativt på fiskebestandene. I Kjelvatnet ble det fanget veldig lite stor fisk, noe som kanskje tyder på for stort uttak av stor fisk.

I Lomivatnet hvor det kun er røye viser resultatene en splittet bestand med mye småfisk og noen store individer.

Nytt prøvefiske

I Gjømmervatnet i Misvær var et målene å finne ut om marflobestanden tåler reguleringen. Analyser av resultatene viser at marflo er hoveddietten til ørreten. Flere ørreter hadde magene proppfulle med marflo.

- Det kan dermed konkluderes med at marfloen tåler reguleringen av innsjøen godt. Det ble imidlertid fanget altfor få fisk til å si noe om utsettingene er på riktig nivå, og det

skal derfor gjøres et nytt prøvefiske, sier han - uten at det er avgjort når.

- Det kan bli i 2020. Vi har i alle fall ingen planer om å dra dit i år, sier Morten Halvorsen.