«Gjør mest, tjener minst, best i test»

Det står det på koppen til en av sekretærene på kontoret hos oss. Jeg ser ikke bort fra at alle tre delene av den setningen er sanne. Så – siden jeg ikke er i posisjon til å forhandle lønn for sekretærer, så gjør vi som med sykepleierne under pandemien – vi gir dem applaus.

De skal i alle fall få en verbal hyllest, og dere må bare tro meg på at den kommer fra hjertet. Så er det naturligvis ikke bare de som har «sekretær» som eller i arbeidstittelen sin dette gjelder. Sekretærer, kontoransatte, konsulenter eller sentralbordansatte. Kjært barn har mange navn, sies det. Merkantilt ansatte er kanskje et samlebegrep. Men uansett hva vi kaller dere eller hva slags tittel dere har: Dette gjelder for ale dere.

Jeg har tidligere skrevet her om uttrykket «toppen av kransekaka». Hvordan veldig mange av de (eller av og til oss) som står fremst i rampelyset og tar mesteparten av æren i stor grad hviler på veldig mange andre. Sekretærene er definitivt blant de kransekakeringene som holder enhver bedrift oppe.

Jeg kom over en avisartikkel i Nettavisen fra 2006 som omhandlet innføringen av «Sekretærenes dag» i Norge. Og siden jeg lett kan slippe unna med klipp-og-lim, så gjør jeg det litt.

Her hjemme levermange i den tro at sekretærer er noe som tilhører forrige århundre - og forsvant med skrivemaskinen og korrekturlakken. Sannheten er at sekretæren er tilbake, sterkere enn noensinne, ifølge de som står bak en undersøkelse gjennomført av internettselskapet Toolbox blant 1000 Oslo-bedrifter.

Konklusjonen er atarbeidslivet hadde stoppet opp hadde det ikke vært for sekretærene.

Les den siste setningen en gang til. Hadde det ikke vært for sekretærene så hadde mye stått i stampe. Jeg har vært så heldig å jobbe på ulike steder, både som lærer og som prest. Det tok meg vel en eller to dager som nytilsatt lærer i Berlevåg å skjønne at hvis jeg ville vite noe, så spurte jeg Kirsten på kontoret. Rektor var sikkert en hyggelig fyr, men det var jo ikke han som visste. Ikke visste han hvor noe var og ikke visste han hva som skjedde, skulle skje eller hadde skjedd. Det gjorde Kirsten. Bare for å ha det sagt – han var ikke en dårlig rektor, men uten Kirsten hadde skolen vært et kaos uten like etter ca fire dager. Og sånn har det vært – og er i stor grad fortsatt. Dette betyr naturligvis ikke at rektorer, kirkeverger, administrerende direktører eller andre sjefer ikke vet hva de holder på med. Det betyr bare at de har noen ansatte som holder ting sammen. Noen som har oversikt og som sitter på en unik kunnskap og kompetanse.

Det holdt på å gå galt da jeg var prestevikar i Berlevåg. Uten sekretær. Det betyr at jeg måtte holde rede på formaliteter, brev, arkiv og oversikt. De av dere som kjenner meg vet at det er i utgangspunktet en oppskrift på katastrofe. Det er ikke det at jeg ikke vil, eller at jeg synes at «sånt arbeid må vi ha folk til». Det er bare det at mine talenter ligger helt andre steder. Heldigvis gikk det bare en måneds tid, så traff jeg Åse utenfor butikken. Hun var arbeidsledig for tiden – 5 minutters intervju og så var hun tilsatt. Hun holdt godt rede på meg – og prestene som kom etter. Uansett hvor jeg har vært har det vært dyktige damer (det MÅ ikke være damer, men sånn har det vært) som har holdt styr på bedriftene

På kontoret der jeg jobber på Fauske har vi to fantastiske sekretærer. To som har oversikt, som gjør en hel masse arbeid for at vi andre skal kunne gjøre vårt, og som møter menneskene som kommer innom med smil og med en hel masse kunnskap. Som tar imot kjeft de ikke har fortjent, fordi… noen må man jo kjefte på. Og ikke minst – som gjør ting som overhodet ikke står i stillingsinstruksen.

Arbeidsbeskrivelsen til en del sekretærer kan vel kanskje bare kokes ned til «Noen». Vi har noe som skulle vært gjort…. Noen må vel gjøre det. Ja – da gjør «Noen» det. Og det er helt sikkert sånn at de gjør en hel masse uten at jeg aner noe om det også.

Hvis jeg har lyst til å slite med søvnen, så kan jeg bare si til meg selv før jeg legger meg. «Hva hvis begge sekretærene tok ferie samtidig?» Så sover jeg ikke mye den natta.

Dessverre er vi nesten så langt unna «Sekretærenes dag» som vi kan komme. 26. april har i mange år vært markert som en dag for sekretærene over store deler av verden. I Norge har vi vel vært litt trege ut av startblokka på å markere det, men det er jo aldri for sent å begynne en sånn tradisjon. Jeg har et håp om at når 26. april 2024 kommer, så vanker det kake på en del sekretærer. Og folkens, vi, selv vi som ikke er sekretærer, greier faktisk å bestille den kaka sjøl – og rydde opp etterpå, sant?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Det jeg er helt sikker på er at jeg får en hel masse skryt som skulle tilfalt dere. Og jeg tror ikke jeg er alene om å ha det sånn.

Så – siden det tross alt er lørdag – Skål for sekretærene!

Og vær litt ekstra grei med dem på mandag.