Gjør et viktig trekk - det vil du neppe angre på

Årets påskeferie er overstått. Jeg kan rapportere om varierende vær, men stabilt humør og for det meste god stemning i leiren.

Skiene har vært hjemme i garasjen, selv om jeg innser at det også finnes skiløyper i høyden i nærheten av de fjordstrøkene der jeg har tilbrakt dager med bortekontor og fri.

Når jeg ser tilbake på barndommens påskeferier, har de som regel inneholdt et eller flere innslag av skiturer, også i fjordpåskeland, og tidvis noe motvillig fra min side.

Det har vært påskekrim på tv, påskelabyrint og hørespill på radio, kanskje noen spennende bøker og selvsagt noe påskegodt.

Påske i barndommen er lukten av solkrem og bål, følelsen av sol i ansiktet og varm kakao på tunga. Det er appelsiner og kvikklunsj i tursekken, og altfor mye klær på i starten av turen.

Påske i barndommen er henting av vann i bekken ved hytta, tyttebærlyng til pynt og lek i furuskogen og i fjæra.

Hva har jeg ikke nevnt så langt? Mangler det ikke noe? Jo, selvsagt spill. Da tenker jeg på alt fra kortspill som 500 og Idiot til brettspill som Geni og Cluedo. Fire på rad, Yatzy, kabal og ulike typer quiz hører også med i påskeminneboka.

Denne påska har det også vært spill. Både puslespill, kortspill og brettspill-varianten av Rummy og hviskeleken - Ryktet går.

I Ryktet går får man utdelt et hemmelig ord, tegner det, og så skal nestemann gjette hva det er. Slik går spillet videre til man får sin egen blokk tilbake.

Det kan føre til mange forviklinger, akkurat slik jeg husker hviskeleken som barn. Et ord som badesko ender opp med å bli til fisketur, mens glassblåser blir en som roper i skogen... Her er det fare for latterkrampe så det holder.

Bruken av skjermer har vært minimal denne påska, spesielt i de dagene vi hadde flere gjester på besøk.

Hvor trivelig er det ikke å møtes for å spille spill eller bare prate om løst og fast? Kombiner det gjerne med god mat og drikke, så har man oppskriften på en hyggelig kveld.

Nå skal jeg snart komme til poenget, for dette er ikke bare ment som en tekst der jeg drodler rundt påskeferie, minner og opplevelser.

Både sist høstferie, i vinterferien og i påska har vi hatt besøk både borte og hjemme av venner og familie. Det har vært spilt Amerikaner, sjakk og andre kort- og brettspill. Det har vært strikket og pratet, humret og ledd.

Hvor koselig er det ikke å møtes slik?

Hvorfor gjør man det ikke mer i hverdagen? Det må jo ikke være påskeferie for at man skal dra på besøk.

Kanskje kan man bli flinkere til å ta turen til venner og kjente en ettermiddag i stedet for å dovne av på sofaen etter middag, se film eller bli oppslukt av husarbeid.

Jeg hører ofte folk si at de ikke er like flinke som før til å dra på besøk, ta en kopp kaffe hos naboen eller om så komme uanmeldt innom noen.

En travel hverdag kan nok være litt av forklaringen, men det skulle ikke forundre meg om dette har blitt verre i løpet av pandemien, da det tidvis var begrensninger på besøk og sosialt samvær.

De gangene man får besøk eller drar på besøk har det jo en tendens til å bli veldig trivelig. Jeg har i alle fall aldri angret på noe slikt.

Det trenger ikke å være nyttår for at man skal sette seg nye mål. Det kan like gjerne være 3. april. Jeg vil i alle fall prøve å ta initiativ til å være mer sosial framover - med eller uten spill!