Kronikk:
- Gjærkultur må til for å lage brød
Det handler om mennesker, det er den sanne kjernen av kultur.
Dette er en kronikk. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no
Kultur - et ord så vidstrakt og omfattende at det strekker seg langt utover malerier, litteratur og forestillinger på en scene. Det er ei fortelling om brød som knytter generasjoner sammen, om tradisjoner som løper gjennom århundrer, og om vårt kollektive DNA som sivilisasjon. Kultur er en levende organisme, en sum av alt vi er, alt vi gjør og alt vi ønsker å bli.
Det handler om mennesker, det er den sanne kjernen av kultur. Hvordan vi lever, elsker, lærer, og deler med hverandre. Det er i møte med det, den konstante utvekslingen av ideer, verdier og følelser at kulturen blir vevd inn i hver eneste fiber av vår eksistens.
Nasjonal kultur, lokalkultur, finkultur og idrettskultur. Det er en uendelig mangfoldig mosaikk av identiteter - fra nordnorsk kultur med sine særegne tradisjoner til den skjulte gjærkulturen som skaper knallgode brød.
Innenfor husets fire vegger smis familiekulturer, båret av arv og skreddersydd av nåtidens påvirkninger. Det er i alle disse mikrokosmosene kulturer blir til og utvikles, uavhengig av om vi er klar over det eller ei. Kultur er dynamisk; den pulserer, vokser og endres i takt med samfunnet og tiden vi lever i.
La oss undersøke de grunnleggende premissene for å forme kultur: mennesker, vår måte å kommunisere på, og vår evne til å skape sammen. Ta et øyeblikk til å reflektere over hvordan disse to siste premissene, kommunikasjon og kreativitet, har endret seg de siste femten årene.
Digitalisering og global kommunikasjon har revolusjonert vårt samspill og kreative utfoldelse. Det har vært en forvandling uten sidestykke. Når premissene forandres så radikalt, blir resultatet nødvendigvis forskjellig. Kulturen blir et produkt av disse endringene, og det skjer i en hastighet vi knapt kan følge med på. Den tradisjonelle byggingen av kultur over tid har endret seg, og vi lever i en verden med globale krefter som stadig sterkere påvirker oss lokalt.
I disse årene har vår kultur gjennomgått dramatiske endringer, og i forvirringen har mange mistet fotfeste. Hvem definerer egentlig vår kultur i dag?
Det er på høy tid å stille spørsmål om hvordan vi ønsker at vår kultur skal forme seg. For å bygge fremtiden må vi aktivt engasjere oss i å forme kulturen. Aldri før har det vært så viktig å skape menneskemøter og drive kulturarbeid, å forstå dets mangfoldige lag og kompleksitet. Politikere og kommuner må prioritere å knytte den umiddelbare koblingen mellom kultur og livskvalitet, for kultur er ikke bare en bonus, det er en kjernekomponent for å skape identitet og tilhørighet. Det er hovedgrunnene til at jeg selv valgte å flytte tilbake til Salten, og er den sterkeste drivkraften for å få flere mennesker til vår region.
Med ny kulturlov og et kommende kulturhovedstadsår, står vi ved et veiskille. Nå har vi en gylden mulighet til å engasjere oss i formgivningen av vår egen kultur. I Salten bør vi ha som mål, at fagfeltet og tjenesteområdet skal være en sentral del av kommunenes planverk, og sammen må vi insistere på vår rett til å definere vår egen kultur.
La oss huske at kultur ikke kun er idrett, musikk, dans og drama. Disse uttrykksformene er en vital del av vår kultur, men de representerer kun en brøkdel av den komplekse mosaikken. Kultur er mer omfattende og dyptgående enn dette; en sunn kultur skaper trivsel, livsglede og dermed bolyst. Den er møteplasser for mennesker, et sted for personlig mestring og kontinuerlig læring. Kultur er friluftsliv og folkehelse, lag og foreninger, kultur er holdninger og verdier som er fundamentale for samfunnet vårt. Det er avgjørende at vi prioritere og definere vår kultur lokalt og regionalt, før noen andre gjør det.