Fulgte søstra til Norge

I april er det det fem år siden hun kom til Fauske. Nå bor hun i sokkeleiligheten i Ninas hus på Straumen i Sørfold.

- Det har sine fordeler, både nærhet til henne, mitt tantebarn Kristian på tre år og min svoger. I tillegg får jeg bo billig. Men samtidig må jeg ha bil for å komme meg til buss eller toget på Fauske, smiler Vanya.

Hun snakker godt norsk, og hun snakker i et rolig tempo. Hun er nettopp kommet fra Universitetet når vi treffer henne. I Bodø studerer hun internasjonal markedsføring på andre året.

I tillegg jobber hun som renholder hos Havn Skadeservice i rundt 60 prosents stilling. Der jobber også storesøster, og de vasker hos ulike bedrifter både på Fauske og Sørfold.

Etter sommeren har hun bare et halvt år igjen på skolen, før hun skal ut i praksis, så nå må hun se meg om etter en praksisplass.

- Det blir spennende, og jeg håper jeg får jobb på sikt med denne utdanningen.

Vanya er vokst opp på landet, syv mil i fra byen Plovdiv, som er den nest største byen i landet. I den byen har hun studert og jobbet. Lønningene i Bulgaria er lave, og Vanya forteller at det er vanskelig å kunne jobbe og studere samtidig.

- Da må man ha flere jobber, og det blir lite tid til studier.

Dessuten har landet høy arbeidsledighet. Hun har studert reiseliv i Plovdiv, før hun kom hit. Først var hun her på besøk hos søstera, og hun fikk lyst å komme etter. De to står hverandre nært.

- Vi er bare to søsken, så min mamma synes det er litt tungt at vi bor så langt unna. Samtidig skjønner hun hvorfor vi gjør det også. Mamma har vært her en gang på besøk, men hun liker ikke reisen i seg selv, med flybytte på store flyplasser.

Årlig drar Vanya hjem til Bulgara, og i august blir det en tur i anledning farens 60-årsdag. Å bo langt borte fra familie og venner blir selvsagt et savn som er der i bakgrunnen hele tiden.

- Været i Bulgaria savner jeg også. Jeg liker ikke regn og kulde og savner lyset om vinteren. Samtidig elsker jeg somrene her i nord, naturen og jeg trives i Norge.

Vanya er av den oppfatning at det er lettere å bli kjent med folk i hjemlandet enn her.

- Vi er mer åpne, og det har tatt litt tid å komme inn i studentmiljøet også. Men nå går det veldig fint.

Ennå har ikke hennes venner besøkt henne, og det av den grunn at en flyreise hit koster det samme som en månedslønn i Bulgaria.

- De er veldig fascinerte av midnattssola, og har lyst å oppleve den.

Hun går under kategorien arbeidsinnvandrer. For å begynne med studiene måtte hun bevise kunnskaper i norsk og engelsk.

- Jeg har hatt to norskeksamener, og jeg måtte til Tromsø eller Trondheim for å ta den ene. Jeg dro til Tromsø.

I tillegg har hun tatt engelsk som privatist ved Fauske videregående.

Hun ramser opp flere andre bulgarere på Fauske, og sier det er et lite og godt miljø på rundt 40 personer. I helga samles de og feirer påske.

- Hvordan har det vært å lære seg språket?

- Egentlig artig og greit. Vi har jo det kyrilliske alfabetet, men lærer jo det andre gjennom engelsk og tysk på skolen. Jeg kommer alltid til å høres ut som en utlending når jeg snakker norsk, ler hun.

Vanya forteller meg noe jeg ikke var klar over avslutningsvis. Man sier jo gjerne at en kommer langt med kroppspråk, men ikke i dette tilfellet.

- Hvis du nikker i Bulgaria så mener du nei, og rister du på hodet så betyr det ja! Jeg prøver å unngå å gjøre disse tegnene, ler Vanya og forteller om da faren spurte henne ute i hagen om hans hjemmedyrkede tomater smakte godt.

- Jeg nikket med hodet, og da spurte han hvorfor jeg spiste de da!