Fulgte hverandre fra skolen til Riksarkivet

De gikk i samme klasse hele grunnskolen, og i parallellklasse på gymnaset. De jobbet på samme skift på Elkem i flere år. Nå jobber de på Riksarkivet i Oslo, noen få meter fra hverandre. Der samler de skatter som trenges å bli tatt vare på.

Arkiver etter departementer og direktorater, bilder, kart, tomtebrev, reguleringskart og utbyggingsplaner for å nevne noe. Alt mulig som forteller hvordan vi lever, og etter hvert hvordan vi levde, i vårt lille land.

John Erik Østrøm (57) jobber nå i Digitalarkivet. Det betyr at han legger til rette for legge digitale kopier av papirarkiver ut på nettet. Enkelt sagt kan du si at han sørger for at dokumenter blir lettere tilgjengelig.

Et eksempel er digitalisering av folketelling og kirkebøker, viktige skrifter for de som driver med slektsforskning. Akkurat dette er et satsingsområde som man har fått klare føringer fra Stortinget om å satse på.

Ole Myhre Hansen (58) har studert historie, statsvitenskap og idéhistorie. Han begynte på timesbasis i Riksarkivet, og det ble mer. Til slutt var det dette han holdt på med.

Han har vært innom flere andre arkiv før han for fem år siden var tilbake i Riksarkivet og Arkivverket. Der er han leder for depotseksjonen, der 50 ansatte jobber med både depot for analogt materiale og det digitale sikringsmagasinet.

I sistnevnte finner man materiale som kun er skapt digitalt, og ikke har en fortid på
papir.

Målsettingen er at avdelingen sørger for at de digitale arkivene sikres i et perspektiv på tusen år.

- Arkivyrket grodde liksom på meg. Jeg synes etter hvert det var veldig interessant både med digitalisering av kulturarven og den historiske dimensjonen i arbeidet, og ikke minst at dette angår mennesker, sier Ole Myhre Hansen.

I sin første jobb på dette området sto han bak å få de gamle Oslo-filmene over på DVD.

John Erik Østrøm sier at det er Ole Myhre Hansens skyld at han havnet i Riksarkivet. John Erik studerte blant annet historie i Trondheim og litteraturvitenskap i Oslo før Ole spurte om han var interessert i en arkivjobb for Foreningen Norden.

Jeg kan ingenting om arkiv, svarte John Erik, hvorpå Ole repliserte «Kan du telle til 10, og kan du alfabetet?» Han tok jobben.

- Jeg hadde ikke interesse av arkiv som sådan, men Riksarkivet er og har vært en fin arbeidsplass med gode kolleger og et raust miljø. Hvis jeg kjeder meg i jobben, så gjør det godt å tenke på at det vi gjør kan bety noe for mennesker.

For eksempel rettighetsdokumentasjon, som understøtter den enkeltes rett til pensjon eller arv. Og når vi først er i det litt pompøse hjørnet, hevder vi at vi er med på å beskytte demokratiet. Vi er en nøytral forvalter av nasjonens hukommelse, sier John Erik Østrøm.

Det får Ole Myhre Hansen til å replisere at det er viktig å sette jobben i perspektiv.

- Det var i sin tid svært viktig å få skrevet ned lovene og ta vare på dem. Det var en bedre måte å få avgjort ting på enn at man slo

hverandre i hodet med en stein, sier Ole
Myhre Hansen.

Han viser til at selv i dag er man ikke flinke nok til å dokumentere beslutninger. NAV-saken viser at det fortsatt er behov for å ha god orden på dokumentasjonen samt gode rutiner for saksbehandling.

Med gode arkivrutiner blir beslutningene lettere å etterprøve og det er enklere å lære av hva som gikk feil.

Riksarkivet besørger det man trenger av opplysninger til slektsforskning. Arkivene har opplysninger om plikter og rettigheter. De kan vise om du finnes grunnlag for å klage på manglende oppfølging i oppveksten eller tapt skolegang.

Skattelistene gir god dokumentasjon på det som har foregått i arbeidslivet. Det kan for eksempel dokumentere dine rettigheter til pensjon.

Adopsjon er et annet eksempel. Et adoptivbarn har rett til å få vite biologisk opphav når han eller hun fyller 18 år. Riksarkivet har opplysningene.

Riksarkivet og Arkivverket har ansvar for dokumentasjons-forvaltningen her i landet. Det betyr at de rettleder og har tilsyn med offentlige arkiver og at historiske dokumenter blir tatt vare på, samt at offentlig forvaltning innenfor kommuner samt andre har gode verktøy for å kunne dokumentere sin virksomhet.

Riksarkivet er 200 år gammelt og blant landets eldste institusjoner. De ble vedtatt opprettet i juni 1817, samme år som Høyesterett. De feiret 200-årsjubileum i juni 2020.
På jubileumsmiddagen var Ole Myhre Hansen der som avdelingsleder, men Kenneth Svendsen var der som fungerende stortingspresident.

Arkivet i Oslo er enormt. Bygningen vises med tre etasjer over bakken. I tillegg er det sju etasjer under bakken. 32.000 kvadratmeter, noe som tilsvarer seks fotballbaner inneholder 160.000 hyllemeter fordelt på sju høyder.

I tillegg omfatter Arkivverket ti ulike lokasjoner fra Kautokeino i nord til Kristiansand i sør og Arkivverket forvalter totalt 270.000 hyllemeter.

Mesteparten av materialet som dokumenterer Fauske og Salten, befinner seg i Statsarkivet i Trondheim. Totalt nevnes «Fauske» tjuefem tusen ganger i Arkivverkets samlete katalog.

- Vi har ansvar for alt skapt av det statlige apparatet. Alt som på ett eller annet vis dokumenterer den statlige virksomheten.

En kuriositet er et eget forbryteralbum, foto av forbrytere i botsfengselet i Oslo. Der er det også en fauskeværing.

Et veldig etterspurt materiale for tiden er det såkalte «Landssvikarkivet», en systematisk samling av oppgjøret etter krigen. I dette arkivet er det 104.000 navn hvorav 70.000 var medlemmer i Nasjonal samling. Dette arkivet ble frigitt i 2015, men fordi det finnes sensitiv informasjon for eksempel navn på barn og lignende, ligger det ikke ute på nettet. Man må komme på lesesalen i Oslo for å se enkeltsakene.

De to flyttet fra Fauske midt på 80-tallet, men har likevel fortsatt et nært forhold til hjembyen.
John Erik har mor og søster med familie på Fauske, og noen kompiser som han har sporadisk kontakt med.
Ole Myhre Hansen er titt og ofte på Fauske. Kona er også fra Fauske og hun har sine foreldre der.

Og så er de med i en vennegjeng, noen bor på Fauske, alle har bodd på Fauske, som møtes og er på reiser sammen. De har møttes årlig siden siden 1991, samme år som Berlinmuren falt.
Etter det vi erfarer skrives det ikke referat fra disse turene. I hvertfall er det ingenting fra disse turene som oppbevares i Riksarkivet.