Fuglen forlater redet

Selv om været ikke har levd opp til årstidens respektive navn, er det faktisk sånn at sommeren nærmer seg slutten med stormskritt. Med det slutter late feriedager, og hverdagslivet begynner å ta form.

Likevel er det mange hjem som opplever en litt annerledes start på skoleåret.

Tiden er kommet for at fuglen forlater redet.

Og det er med blandede følelser at denne store forandringen skjer. Jeg husker godt da jeg flyttet hjemmefra. Med tungt hjerte innså mor og far at de måtte la sin lille jente flytte ut, for å fortsette skolegangen i en større by.

Selv hadde jeg en betydelig mer positiv innstilling til denne livsendringen enn dem. Jeg gledet meg for eksempel ekstremt mye til å kunne spise deg jeg ville til middag, selv om det gikk på bekostning av at det også var jeg som måtte lage den.

Nå er altså tiden kommet for å studere videre, og mange ungdommer fra Indre Salten begynner på et av de mange universitetene og høyskolene i Norge.

Med alle erfaringer fra livet så langt i ryggsekken, står man overfor et helt nytt liv.

Ungdommene får et større ansvar i livet, men de får også større frihet.

Likevel er det ikke alle som gleder seg til å flytte fra de trygge omgivelsene som barndomshjemmet tilbyr.

Usikkerheten som oppstår er helt naturlig. Det er en stor endring, og så å si alt som møter deg ved enden av flytteprosessen, er helt nytt. Klarer jeg å betale strømregningen? Får jeg nye venner?

Svaret på det er et klart og rungende ja!

I de fleste tilfeller vil man ikke bare mestre «voksenlivet», men også bli mer kjent med seg selv og ikke minst andre.

Når man flytter til et ukjent sted blir man kjent med nye mennesker, og man blir utsatt for impulser og situasjoner man ellers ikke ville blitt utsatt for hjemme.

Ifølge en forskningsrapport fra Statistisk sentralbyrå flytter unge voksne ut hjemmefra kort tid etter å ha fylt19 år, noe som er logisk siden de fleste da er ferdige med videregående.

I denne alderen er man gammel nok til å klare å ta vare på seg selv, tenke rasjonelt og ta gode valg i situasjoner som krever det. Da kan man jo lure på hvorfor femti prosent av italienske menn mellom 20 og 25 fortsatt bor hjemme hos sin «mama».

Likevel: det som er overraskende med rapporten er at ungdommer som vokser opp i Nord-Norge har en yngre «flyttealder» enn andre steder. Det forklarer forskeren Lars Dommermuth med at tilgangen til videregående skoler er dårligere i de nordlige distriktene, og at når man først flytter, så er det mot mer sentrale steder.

Kanskje er det bra at vi i distriktene blir «tvunget» til å flytte ut litt tidligere, for å stå på egne ben, i stedet for å være avhengig av foreldrene våre?

Kjære ungdommer, det jeg prøver å si er at det ikke er noen ting å frykte der ute. Kanskje går man på en smell eller to, men det er sjelden det skjer noe livstruende.

Flytting kan virke skummelt på avstand, men plutselig er man midt i det, og sannsynligvis vil du oppdage gleden i friheten.

Så får heller foreldre som er triste for at deres lille fugl drar avgårde, trøste seg med at de har lært barnet sitt å fly.