Frykter for barkebilleangrep

SALTDAL: Ifølge forvaltningsplanen for Junkerdalsura naturreservat skal det tas ut gran som er et fremmed treslag og uønsket i reservatet.

Det er snakk om to granfelt, et felt som er 40 dekar med et volum på 1.500 kubikkmeter. Det andre feltet er gran i yngre produksjonsskog på 370 dekar med et volum på 1900 kubikkmeter.

Dreper trærne

- Skogfaglig er vi ikke fornøyd med avgjørelsen til nasjonalparkforvaltningen. Det er fare for at det kan bli stor oppblomstring med barkebiller hvis en så stor mengde med skogvirke blir liggende igjen i skogen, sier en bekymret skogbrukssjef, Ørjan Alm.

Dersom barkebillene blomstrer opp, og hvis forholdene ligger til rette, kan de angripe stående granskog og drepe trærne.

Forslag om hogst

Han har skrevet en e-post til nasjonalparkforvalter Hanne Etnestad om faren for oppblomstring av barkebiller.

- Jeg synes det er veldig betenkelig at dere velger en slik løsning, til tross for at tidligere skogbrukssjef i Saltdal kommune, Wilhelm Morgenstierne har laget en god rapport med forslag for hvordan hogst og utkjøring av grana kan løses på en god måte, heter det i brevet.

Behov for tømmer

Her viser han til at det er industri i Salten som har stort behov for den type skogsvirke som skal hogges her, og som dermed kunne vært utnyttet.

- Det er snakk om å bruke helikopter for å ta ut noe sagtømmer. Driftsteknisk er bruk av helikopter veldig kostbart og her vil det bli enda større kostnader ettersom det må plukkes ut stokker som ligger spredt.

Skogloven

Skogbrukssjefen har derfor sett seg nødt til å sette i verk forebyggende tiltak og overvåke situasjonen med hjemmel i skogloven. I samråd med fylkesmannen i Nordland er det satt opp barkebillefeller for å se på hvor mye barkebiller som finnes i området i sommer, og hvor stor oppblomstring det blir etter en hogst.

Dersom bakebiller påføres skader på skog utenfor reservatet, kan også få økonomiske konsekvenser for skogeier og forvaltningsmyndighet, skriver skogbrukssjefen i e-posten.

Uframkommelig

Ørjan Alm mener hogst på Storjordfjellet vinterstid ikke ville ført til noen store skader på terrenget. Ny skog med stedegne treslag ville da etablert seg raskt.

- Området hvor trærne blir liggende vil bli uframkommelig i lang tid, både for mennesker og dyr og det vil se veldig stygt ut, forteller Ørjan Alm

Vi følger den gamle myke skogsveien for å se til barkebillefellene. Området Storjordfjellkoia og Solvågtinden er for øvrig et mye brukt turområde.

Ti bolighus

I feltet med gammelskog innenfor naturreservatet står det cirka 1.500 kubikkmeter med tømmer. Cirka halvparten av dette kan brukes til skurtømmer eller sagtømmer. Man beregner 70- 80 kubikkmeter skurtømmer for å bygge et bolighus. Det vil si at man kunne bygd cirka ti bolighus bare med skurtømmeret fra gammelskogfeltet som er 40 dekar stort.

- I det store granfeltet som er yngre, er det mindre andel med skurtømmer. Men her er det mye massevirke som industrien i Salten har stort behov for, forklarer Alm.

CO2

Han mener det er dårlig utnyttelse av ressurser ikke å få tatt vare på skogen og utnytte den.

- Det er også bundet CO2 som vil bli frigjort når trevirket blir liggende å råtne, sier skogbrukssjefen.

Vi har sjekket barkebille-fellene. De inneholdt noen store granbarkebiller som hadde latt seg lokke av godlukt fra feromoner i fella.