Frida og familien flyttet hjem til bygda og pusset opp hus: - Jeg vil ikke ha noe «instagram-hjem»

- Man må bare lære seg til at det ikke kan være helt perfekt, smiler Frida Bringslimark.

Hun innrømmer at hun er perfeksjonist og glad i å ha ting på stell. Men når man kjøper et oppussingsobjekt i Øvre Valnesfjord og i tillegg har et lite barn å ta seg av, da går ikke alt på skinner.

- Så lenge man trives og har det bra, så er det jo bra nok. Jeg er ikke interessert i å ha et instagram-hjem, for det klarer jeg ikke holde vedlike.

Kontoen hun har på instagram (@aasheimhuset) er mer for å dokumentere oppussinga.

Gradestokken har krøpet ned til minus 22 grader. Sola skinner og det er perfekt påskevær i begynnelsen av februar.

Det hvite huset på Åsheim vitner om at det er under oppussing. Taket har nylig kommet på plass etter en lekkasje, og ved inngangen er det fortsatt en provisorisk trapp. Likevel er mye ferdig.

- Mitt beste råd til dem som pusser opp er å begynne med ett og ett rom, for så å gjøre seg helt ferdig. Det rådet har vi ikke klart å følge selv, og det angrer jeg litt på.

Frida bodde i Bodø i en strøken leilighet på 40 kvadratmeter. Så kom samboeren inn i bildet, og deretter lille Fillip.

- Vi lekte litt med tanken om hus, og kikket litt på boligannonser. Det var egentlig bare et innfall at vi dro hit for å se.

Det ene førte til det andre, og en liten budrunde senere var de eiere av sitt aller første hus.

Den lille familien flyttet inn på senhøsten 2017, og siden har det gått slag i slag. Frida viser fram salgsprospektet, og bilder fra sånn det så ut da de overtok.

Åsheimhuset var opprinnelig ei hytte fra 60-tallet, som ble bygget om til enebolig på slutten av 90-tallet. Siden den gang var det nok ikke gjort det helt store av oppussing heller.

- Heldigvis har minsten godt sovehjerte. Sirkelsaga har gått rett utenfor soverommet hans, men han har ikke rikket seg. Det er litt av årsaken til at det har gått så bra også.

Det meste som er gjort er overflate-oppussing. Men noe etter-isolering er gjort, endring av døråpninger, samt en liten lettvegg i stua som endrer uttrykket av rommet.

I starten scrollet Frida seg gjennom utallige instagramkontoer og hentet inspirasjon. Fancy pyntegjenstander av siste trend ble kjøpt inn, men senere solgt.

- Mye av det blir bare upersonlig. Nå bor vi oss til, ser hva vi liker og holder oss til det, sier Frida, og lener seg tilbake i den grå sofaen.

Trendy eller ikke, fargene harmonerer bra i stua. Stilen er kanskje ikke definerbar, men har noen hint og elementer fra det nordiske.

- Jeg tror ikke vi kan kalle denne stilen noe. Det er mer det at når man setter sammen flere ting man liker, så passer det sammen likevel.

Frida liker eik, natur og jordfarger. Til tross for at hun er fotograf av yrke, er det eneste fotografiet på veggen, et babyportrett av sønnen.

- Før skulle jeg ha alt hvitt, men nå er jeg blitt veldig glad i farger.

Det lysegrønne gulvteppet, de gule gardinene og veggen i Saint Pauls Blue bekrefter utsagnet.

- Jeg finner enkelte ting jeg syns er kule, og sammensetningen blir bra synes jeg.

Hun er dessuten imponert over at samboeren også begynner å bli mer interessert enn tidligere i forhold til hvordan interiøret skulle se ut. Gardinene og sofabordet er nemlig nøye utvalgt i fellesskap.

Ut av vinduene ser man helt ned til Strømsnes, og mot Børvasstindan i det fjerne. Snur man seg 90 grader, ser man rett på Rundfjellet og Eitråskartinden. Det er idyllisk og stille. Frida har dessuten vokst opp på Kosmo, bare noen minutter unna.

Å ha foreldrene nært har hjulpet mye, både med tanke på barnepass, men også som ekstra hender under oppussingen.

- Det er ikke vanskelig å pusse opp. Vi er praktisk anlagt begge to, men likevel er det mye man enkelt kan få til. Det finnes dessuten mye tips på YouTube. Det er jo bare å prøve.

Kjøkkenet lå på et tidspunkt som flatpakker i hele stua. Ett tonn med flatpakker. Det var ingen bruksanvisning som viste hvor de skulle begynne, eller hvordan resultatet skulle bli.

- Jeg måtte finne tegninga vi hadde laget, og så begynne å sortere delene. Derfra var det egentlig bare å begynne.

Litt etter litt tok kjøkkenet form. I dag er det ferdig med fronter i valnøtt, svart benk og hvite overskap.

Frida anslår at de har brukt rundt 300.000 kroner på oppussingen. Det inkluderer kjøkken og bad, så hun er fornøyd.

Huset er imidlertid ikke ferdig. Frida sier at hun helst skulle vært «ferdig i går». Det var i alle fall tankegangen før de begynte med oppussing.

- Vi hadde en plan, men innså fort at alt tar mye lengre tid enn man tror. Og man blir sprø om man skal henge seg opp i det.

Det mangler noen lister og noen dørkarmer. Soklene på kjøkkenet måtte fjernes fordi de la nytt gulv, og siden er de blitt liggende.

- Lufta gikk litt ut av oss etter jul. Det har vært mange sene kvelder og lite søvn. Det er tungt når det står på. I juleferien og tida etterpå har vi tatt oss tid til å bare bo, bruke sofaen, se på Netflix. Det er viktig det også.

- Men vi skal bli ferdige altså. Jeg er absolutt ikke demotivert. Det var bare nødvendig med en pause, smiler hun.

Utendørs venter også flere prosjekter, men de haster ikke avgårde.

- Det er uansett en drivkraft å se resultatene.

I mars er det Bo Bedre-tema i Saltenposten, hvor det vil være flere saker om hus og hjem.

FRISKE DETALJER. Gule gardiner og gule stoler til spisestua gir et sprekt og lunt inntrykk i stua. Hjørneskapet hadde Frida planer om å pusse opp, men nå vurderer hun heller å la det være slik det er.