Fra landkrabbe til seilende selger

En SMS tikker inn mens jeg går på ski i strålende sol. «Velkommen til Muligheten klokka 11.30 hvor redningsskøyta ligger. Varme vindtette klær som tåler vann. Kle deg for en fjelltur i påsken en solfull dag. Serverer kaffe og kake om bord. Er det noe du er allergisk mot?»

Dagen etter ligger et grått skydekke over Bodø havn, og det er blank, stille sjø. Tre godt kledde damer er klare for en seiltur med «Muligheten». Håkon smiler og hilser velkommen og viser undertegnede rundt i båten. Det er som en liten hytte med seks sengeplasser, oppholdsrom, minikjøkken og to bad. Med en gang vi skal legge i fra spør Marie Knudsen hva hun kan gjøre når seilene skal opp. Og dame nummer to Anita Kjelstrup Gløersen vil også hjelpe til.

Damene er lærelysten på tauhåndtering og håndsveiver, mens undertegnede prøver å ta bilder med et kamera som ikke er mitt. Og så må jeg litt på do. Vi glir stille ut av havna, mens Håkon forteller om seilbåtkjøpet.

Sommeren for snart tre år siden kjøpte familien Byberg en seilbåt på 40 fot. Håkon som er fra Hommelvik og holder godt på trønderdialekten har lenge hatt en drøm. Han har lyst å lære seg å seile og han har lyst å seile jorda rundt. Det har han sagt til kompisene fra han var ung.

- Siden vil kjøpte båten har vi lagt 6.000 nautiske bak oss. Det tilsvarer Bodø- New York tur-retur, smiler han.

Seilbåten har vært hobby og en familieaktivitet. Nå vil de prøve å ha den som levebrød også. Byberg fikk en forespørsel om å ta med en gruppe opp til Manshausen hos Børge Ausland. Det har blitt flere forespørsler og han og kona Anita begynte å tenke på at dette kunne være liv laga.

- Vi tilbyr et lavterskel-tilbud som passer for alle, både tilreisende og de som bor i Salten, og vi tenker også helårsdrift, for om vinteren kan nordlyssafari være noe. Det er knapt ei uke båten ikke var i bruk i januar, ler Håkon.

Håkon har arbeidet med forskjellig, både innenfor Direktoratet for naturforvaltning, som snekker, som forsikringsrådgiver og i de siste ti årene har han vært eiendomsselger i Spania. Familien har også bodd fem vintre i Spania, grunnet helsemessige utfordringer.

- Jeg pendler nedover når det trengs, men den biten skal jeg avvikle nå og satse fullt på seilbåten.

Anita er utdannet logoped og har startet privat praksis i tillegg til at hun jobber ved PPT. Men hun er også med i seile-bedriften og har seilersertifikat. De har også to barn, en sønn på 14 og ei datter på 11 år. Ifølge Håkon elsker også de livet på havet, og er blitt godt båtvante. Tre uker sommerferie i båten ser de for seg også i sommer.

Marie og Anita, våre damer om bord, ble Håkon kjent med gjennom etablererkurset Oppstart Salten. De har tro på at det er marked for Håkons seileropplevelser.

- Håkon er flink å prate og i Bodø bor det mange som ikke har båt, men som har lyst å komme seg ut i den fantastiske skjærgården vi har utenfor her, er de enige om.

De kan godt tenke seg til å komme tilbake en sommerdag med familien, gjøre strandhogg og se mer av øyriket.

De spør mye underveis om vind og bølger, og særlig når båten krenger sånn at det føles ut som vi skal velte, så forklarer Håkon med stor ro hvorfor det ikke kommer til å skje.

Egentlig hadde Håkon tenkt å ta oss med ut til Steinsvær, men så får vi en snøbyge og han velger å fortsette sørover langs Svartoksleia. Han peker ut Paradisbukta på Hjartøya for meg, og poengterer hvor stille båten går gjennom vannet. Håkon liker ikke å gå for motor om det er seilevind. Vi har en fart på 5,7 knop, og med den farta ville det tatt oss ni timer til Henningsvær. Sør for Fugløya er himmelen blå og vi har et flott skue til Småtindan.

- Dette var vanskeligere enn jeg trodde, sier hun når hun synes båten krenger for mye, og hun ber Håkon overta etter en stund.

Man blir nok fort vant på at ting er på skeiva i en seilbåt. Vi som sitter på motsatt siden kjenner virkelig at vi får trimmet magemusklene for å holde oss oppe.

Jeg må selvsagt spørre om hva som er damenes bedriftsidé. Begge har de mange år bak seg Forsvaret. Marie satser på mental coaching, mens Anita, som var første kvinnelige livredder i redningshelikopter, skal tilby førstehjelpskolering. Stemningen er lystig i båten, og Marie er snar med å rope ja når Håkon spør om noen vil overta roret.

Bedre blir det når Håkon snur båten, og den plutselig ikke krenger mer.

Da kommer det en lekker ostekake og rykende varm kaffe på bordet. Båten går på autopilot.

Litt matservering skal det være et tilbud om bord i båten, men Håkon vil også samarbeide med aktører langs kysten som tilbyr mat og losji. Nettopp fordi det er så mange fine plasser og steder å se, særlig langs Helgelandskysten, men også i Steigen. De ser for seg tre tilbud i båten: dagsturer, oval weekend på fire dager og ukesturer.

Håkon passer på å se etter staker og andre fartøy mens vi prater. Damene får prøve seg på både å løsne seil og stramme seil, og de må virkelig ta spenntak i båten og dra til.

- Pass på hodene, roper Håkon når seilbommen kommer over til andre siden. Men når vi sitter så er det ingen fare for det.

Håkon holder roret med nakne hender, og det kan ikke vi damer skjønne at han klarer. Et par gode heimstrikka votter ligger nært ham. Tomlene har hver sin farge. Grønn og rød. Grønn for styrbord, rød for babord. Slik lanternene viser vei i leia. April har gitt oss litt av både vinter og vår så langt. Familien Byberg har planer om å reise jorda rundt også, men vet ikke helt når det blir.

Jeg nevner at mange har tenkt tanken om å kjøpe båt og dra langt avgårde, men at ikke så mange gjør det.

- Etter at Anita var ferdig med masteren sin og hadde vi lyst å gjøre noe annet enn bare jobb og skole. Det ble båt på fritiden. Hvis du bare drømmer så blir det ikke noe av det. Man må gripe de mulighetene som dukker opp langs leia, smiler Håkon.

Noen timer etter vi har kommet i land tikker det inn en melding på messenger fra Håkon. Et bilde av Håkon og journalisten som skjærer et deilig stykke kake. Takk for fin tur på havet og et smilefjes.

Ute skinner sola litt ertende på blikkstille fjord.