Fra bankmann til knivmaker

Gaven fra Gerd var et kurs på LHL der Ståle Melvik lærte folk treskjæring og å lage kniver. Kjell Ivar kom seg ikke på kurs før året etter, men når han først tok kurset, laget han to kniver der.

Dette skjedde for rundt ti år siden. Det ble flere kniver i årene som fulgte. Men da han for tre år siden ble pensjonist fra et yrkesliv i bank og forsikring økte produksjonen.

Han har alltid vært interessert i kniver. Etter kurset ble han veldig interessert og inspirert, og søkte kunnskap på nett og via filmer og tok kontakt med de som var flinke.

- Jeg synes de to første knivene jeg laget var bra, men i dag vet jeg ikke om jeg synes at de er så bra.

- Det handler om nøyaktighet når man fester inn kniven, limer og presser. Ikke minst når man syr slire, sier knivmakeren.

Han er opprinnelig fra Megården i Sørfold, men nå bor han på Vestmyra på Fauske.

- Jeg trivdes godt i bank, og likte å ha kontakt med folk, men jeg har også alltid likt praktisk arbeid. Jeg synes det er artig å snekre litt, og jeg liker å ha noe å gjøre, sier Kjell Ivar Linde.

Knivene lager han først og fremst når det er dårlig vær og i vinterhalvåret.

Den første salgsutstillingen hadde han på Skogvokterdagen for tre år siden. Han har også vært på Villmarksdagan i Beiarn. Han har reist på messer, blant annet i Lycksele, Bardu og Elverum. Det har ikke vært for å selge egne kniver, men for å lære, kjøpe utstyr og materialer og se hvordan andre gjør det.

Han dro til Kiruna han for å møte Johan Stenevad, som et stykke utenfor byen driver en turiststasjon og lager kniver.

- Han er fantastisk flink. Det er hos han jeg har lært det meste av slirearbeid, sier Linde.

Knivmakeren fra Fauske er opptatt av at knivene skal skille seg litt fra hverandre, at ikke alle blir nesten like. Til det trenger han flere typer materialer. Skaftet lages av stabiliserte materialer som tåler fukt uten å endre seg. Disse materialene kan være bestilt, men han kan også bruke rikuler fra skoger i Indre Salten.

Av mer spesielle materialer til skaftet, er elghorn og støttann av mammut. Sølvtind brukes til å pynte opp skaftet.

Uansett stoff er det omfattende nøyaktighetsarbeid bak å få skaftet fint. Han skjærer til og sliper med maskin for å få rett fasong. Til slutt pusses det med sandpapir, med finhetsgrad helt oppi 2000.

Men det er ikke nok at kniven ser bra ut. Enda viktigere er at skaftet er vakuumpresset og limt med herdeplast rundt knivbladet. Både for at den skal sitte fast, men også for at den blir god og å holde i og for at det da blir god balanse i kniven.

- På slira er det viktig med en tett og fin søm. Jeg ser en stor glede i å få det bra, både kniven og slira. Hvis jeg ikke blir fornøyd med kniven, kan det godt være at jeg tar fram tappjernet, ødelegger skaftet og bruker bladet på nytt, sier Kjell Ivar Linde.

Selve knivbladet, også det gjerne av ypperste kvalitet, kjøper han hos forskjellige knivsmeder. En av dem er Dag Rønnebu i Sørfold. Men innfestingen er avgjørende. Akkurat hvordan skaftet presses rundt kniven. Det er hva dommerne ser etter i konkurranser. At det er fint innfestet, at det ikke er noen glipper og at det er helt rett, uten skjevheter noen vei.

Knivmakeren fra Fauske har nettopp fått tre klare bevis for at hans nøyaktighetsarbeid holder et høyt nivå. På ei stor messe vant han tre forskjellige høytragende priser for to innsendte kniver.

På Stavsmart'n utenfor Lillestrøm samles 7-8.000 mennesker. Arrangementet er stort med hesteslepp og mange tradisjonelle aktiviteter. Den ene kniven vant brukskniv-klassen. Den andre, en mer påkostet kniv, fikk andrepremie i konkurransen, men vant publikumsprisen.

- Artig å få en bedømmelse som forteller at det man har gjort er bra, sier Kjell Ivar Linde, som også lærte mye av de bedømmelsene kniven fikk av dommerne. Den var omfattende og grundig.

Når knivmakeren på Vestmyra forteller om sitt arbeid med knivene, skjønner vi at det ligger mye arbeid bak. Først tegner han den, så funderer han på materialet, deretter skjærer han det til, før selve finarbeidet med kniven, og ikke minst slira, fortsetter fram til alle detaljer er på plass og han er fornøyd.

- Er dette jobb eller hobby nå?

- Det er hobby. Jeg stiler ikke så høyt. Det er lystbetont. Hvis jeg skulle ha normal timebetaling, ville knivene ikke være salgbare. Jeg dekker materialkostnadene og har litt fortjeneste.

- Er det litt kjipt at en kniv til 30 kroner på Biltema gjør omtrent samme nytte?

- Dette er noe annet. Her snakker vi om håndverk og at det skal være fint og forseggjort. Mange av knivene jeg har solgt er gått til 50- og 60-årsdager og til konfirmasjoner, sier Kjell Ivar Linde.