Fortsett med åpenhet

Hver høst gjør vi journalister noe som fører til at vi blir betegnet som kikkere. Jeg har selv følt ubehag med å kikke i skattelistene, noe som nærmest er en rituell øvelse i gjennomgang av ligningsprotokollene.

Det har ikke alltid vært like hyggelig å gjøre denne jobben, offentliggjøre hva naboer og bekjente tjener og hva de betaler i skatt. Jeg har også fått svært mange kommentarer fra de som har blitt omtalt, om hvor ubehagelig det har vært. Men den kritikken har stilnet de siste årene.

Samtidig har jeg vært klar over at dette er en jobb som har sin betydning, det er ikke bare snakk om kikking. Vi vet at vi er et land med et høyt skattenivå, og derfor er det viktig at vi har tillit til at belastningen blir jevnt og rettferdig fordelt.

Vi gjør det for å oppnå en diskusjon om vi har en riktig fordeling av skattebyrden mellom ulike samfunnsgrupper.

Skattelistene gjør svarte kroner hvite. Åpenhet reduserer skattejuks blant næringsdrivende. Det viser ny forskning som ble lagt frem denne uken. Stor åpenhet og lett tilgjengelige inntektstall ga i fjor 800 millioner mer i skatt fra næringsdrivende.

Åpenheten virker disiplinerende og gjør det mer risikabelt å jukse. Den fører til at næringsdrivende blir ærligere når de skriver selvangivelsen.

At ligningen blir lett tilgjengelig for alle, enten på internett eller i form av trykte skattelister, fører i seg selv til at oppgitt inntekt øker med rundt 13.000 kroner, regnet som gjennomsnitt for alle næringsdrivende. Anslaget gjelder inntektene for 2011.

Større åpenhet styrker med andre ord skattemoralen. Det er konklusjonen i et forskningsarbeid gjort av den amerikanske professoren Joel Slemrod ved University of Michigan og forskerne Thor O. Thoresen og Erlend E. Bø i Statistisk sentralbyrå.

- Lett tilgjengelig offentlig ligning styrker skattemoralen ved at det synliggjør eventuelle avvik mellom oppgitt inntekt og forbruk for den enkelte skattyteren. Åpenheten skaper en risiko for sosial belastning ved å oppgi for lav inntekt. Dette virker disiplinerende, og kan føre til at underrapporteringen av den faktiske inntekten opphører eller blir mindre, sier Thoresen til Aftenposten.

I flere tiår frem til 2000 ble det i mange kommuner solgt trykte skattelister til inntekt for gode formål. Fra 2001 ble ligningen tilgjengelig på Internett, men fra 2011 ble reglene strammet inn.

Hensynet til personvernet ble blant annet brukt som begrunnelse for innstrammingen. Ifølge forskerne er det bare Island, Norge, Sverige og Finland som har offentlig tilgjengelig skattelister for personer. Bare i Norge har dette elektronisk søkbart.

Åpenheten som vi har hatt her i landet gir tillit til de samfunnssystemene vi har laget oss. La oss derfor fortsette med denne åpenheten. Den har jeg tro på.