Forandring fryder?

I valg-år er det noen tema som alltid er gjenstand for mye diskusjoner og tautrekking mellom de ulike flankene i politikken.

Et slikt tema er dette med sosiale ytelser, og om de som har havnet utenfor på noe vis, skal ha rett til et verdig liv eller må klare seg med smuler nederst på rangstigen i samfunnet.

Ofte snakkes det som om de som er ufør og uføretrygdet kan skylde seg selv (en veldig amerikansk måte å se det på) og bare må skjerpe seg.

De fleste av oss vet at slik er det ikke. Noen kan skjerpe seg, en dag.. to dager.. og klare mye, og mer enn de kanskje selv ante.. men det koster som regler mer enn det smaker, og gir dem en på tryne så de må legge seg i et mørkt rom resten av uka.

Andre har utfordringer som eksempelvis går på mobilitet og trenger tilrettelegging for å kunne levere. Det er ikke så vanskelig. Vi som samfunn må bare innse at det er en god ting for oss alle, om vi kan se hvert enkelt sitt behov og muligheter.

Nå har disse spørsmålene også vært på agendaen en del i vinter, uten at det er valg i sikte. Det er viktige spørsmål, så det er velkomment.

En mulighet folk har til å komme seg ut av en situasjon med sykdom, fattigdom eller utenforskap, er å komme seg inn i arbeidslivet.

Noen er så syke eller vanskeligstilte at det å skaffe seg jobb ikke er mulig uten en liten håndsrekning fra samfunnet eller det offentlige.

En av disse utstrakte hendene har vært en ordning hvor fem prosent av nye ansettelser i staten og kommunene spesifikt skal tilbys kandidater som har hull i CV-en eller av en eller annen annen grunn, har utfordringer med å komme seg inn i- eller tilbake i arbeidslivet.

I følge NRK Nyheter ble denne ordningen stanset da Støre-regjeringen overtok styringen i landet ved siste stortingsvalg. Begrunnelsen var at ordningen ikke hadde greid å komme opp på 5 prosent, om jeg skjønte reporteren i saken rett. Og jeg går da ut fra at de mente at ordningen var mislykket.

Nå er det altså slik at Høyre, Krf og Venstre har tatt til orde for å få tilbake ordningen, da de vil at Staten skal gjøre mer for å få folk i arbeid.

- Vi mener at arbeidsgiverne, Staten og kommunene som er store arbeidsgivere, bør sørge for at de ansetter flere av dem som sliter med å komme inn jobb, sier Henrik Asheim i NRK nyheter 07:30 mandags morgen denne uken.

Det blir en del lytting på radio på vei til og fra jobb og lignende. Sist jeg hørt dette tema omtalt i media var da Tonje Brenna (Ap) gikk i bresjen for å slutte å ”stakkarsliggjøre” dem som står utenfor.

Samtidig sa hun at ”Deler av venstresiden har gått seg veldig fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, og for lite om hvordan vi får folk av ytelser og inn i arbeid” (NRK oktober 2023).

På den måten kan det tilsynelatende sosialistiske Arbeiderpartiets nestleder, virke som hun er motstander av rettferdige ytelser til dem som trenger det. Eller? Det virker merkelig. Men mye i politikken er det.

Politikere både til høyre og venstre har også tilsynelatende en tendens til å hoppe på og av ordninger som skal hjelpe eller legge til rette for befolkningen, så fort de ser sitt snitt til det. I alle fall om det er en ordning som forgjengere fra andre parti har fått på plass.

To andre eksempler på ting som har kommet på plass og som omfavnes av de som bruker ordningen er gratis skolemat i Oslo og ordningen med at barnehageansatte i Stavanger jobber 6-timersdag, eller i praksis fire dagers uke.

Begge disse ordningene har fungert noen år, men etter at sittende styrer har mistet makten etter siste valg, videreføres ikke disse. Til tross for at de det gjelder har omfavnet ordningene og ønsker å videreføre dem.

Hvorfor?