- Folk lokalt stod for likestilling i motsetning til loven

Det er en av oppdagelsene Asbjørn Lind har gjort i arbeidet med Fauskes gårdshistorie. Nå er fjerde og siste bind i historien ferdig.

- Det ser ut som bøndene etterhvert driter i holdningen i norsk lov, og gir døtre og sønner like mye verdier når de gifter seg. Men når det gjaldt arv var det fortsatt lovpålagt og gi sønnene langt mer, sier Lind.

- Gårdshistorien er først og fremst et oppslagsverk og jeg pirker bare i overflaten av dette, men det er et tema som kunne vært interessant å belyst mer. At loven ikke forfektet likestilling er ikke nytt, men det ville være interessant å vite hvor utbredt holdningen jeg ser her var den gang, sier Lind.

Liker å grave

I mange historiebøker er det ofte bare lensmannen, presten og kjøpmannen som er avbildet, men slik er det ikke i gårdshistoriebøkene.

- Jeg skulle gjerne hatt flere bilder i boka, men vi må begrense oss. De vi har er av bøndene på de ulike gårdene. Folk syns det er artig at det i disse bøkene er deres forferdre som blir presentert med bilde, og ikke lensmannen, presten og kjøpmannen som er vanligst, sier Lind.

Arbeidet med bøkene har pågått i ti år etter modell av gårdshistorieserien fra Sørfold, som også er skrevet av Lind.

- Jeg er litt stolt av dette, også er det litt godt at prosjektet er avsluttet. Samtidig som det også er litt vemodig, jeg liker å grave, se og tenke på hvordan de hadde det på den tiden, sier Lind.

Overlevelse

Han syns det er interessant å se hvordan folk greide å overleve, blant annet ved dødsfall i familien og i mangel av et bankvesen.

- Skulle du låne en spesidal måtte du til dem som hadde penger, sånn var det bare. Jeg tror mange kunne hatt det bedre om det var et bankvesen, men det komst utøver 1900-tallet, sier Lind.

- De fleste var selvforsynt med det meste, men skulle de sette seg opp med en fembøring, åttring eller plog måtte de gjerne låne penger, og da var det muligheten de hadde.

Men heller ikke dette er det skrevet veldig mye om, 140 sider av det siste bindet er et oppslagsregister for alle bøkene.

Givende

Lind holdt en presentasjon av siste bind i Valnesfjord lørdag, for et nysgjerrig og stort sett godt voksent publikum. Etter presentasjonen ble det åpnet for spørsmål, og det utvikler seg til en dialog om historien.

- Jeg det er veldig morsomt og givende å snakke med folk som er interessert i sin bygd og sine slektninger, sier Lind.

Han finner også historie som gir mer bakgrunn for ting mange av oss har sett mange ganger før.

- Både bønder fra Kosmo-området og i bygdene opp mot Sulitjelma leide naustplasser på henholdsvis Strømsnes og Finneid. De måtte ha båtene et sted det ikke frøs til, fordi de var avhengig av å komme seg på Lofotfisket.

Nye ting

To av dem som kom for å kjøpe gårdshistorien for Valnesfjord i helga, var søstrene Merete Nystad Kristiansen og Wenche Nystad.

- Vi vil ha den fordi farfaren vår hadde gård på Nystad og nå har vi hytte der og lese lott om historien knyttet til gården og området rundt, sier Nystad Kristiansen.

- Vi har allerede funnet ut ting vi ikke visste, det står hva han holdt på med. Han hadde dyr og jobbet som elektriker om vinteren.

Viktig

Søster Wenche Nysetad mener det er viktige bøker Lind har skrevet.

- Historien går tapt om vi ikke vet om dette, og derfor er det viktig at det er noen som skriver den ned slik at det kan fortelles videre, sier Nystad.

Hun syns det er artig å høre om historiene fra gammelt av.

- Det som er viktig for oss å vite var kanskje ikke viktig for dem, fordi det var så selvfølgelig. Derfor er det også lett for at den kunnskapen forsvinner, sier Nystad.