AKTIV. André Valen må ut i naturen og helst opp på fjellet for å koble av. Der kommer ny inspirasjon og ideer. Foto: Tarjei Abelsen
AKTIV. André Valen må ut i naturen og helst opp på fjellet for å koble av. Der kommer ny inspirasjon og ideer.

Portrettet:

Fokusert kontor-friskus

André Valen bruker det meste av tiden sin på å bygge opp sitt eget forsikringskontor, og slappe av med frivillig arbeid på Coarvihytta.

Publisert Sist oppdatert

- Hva ønsker du å bruke mer tid på?

- Jeg føler egentlig at jeg prioriterer tiden ganske riktig. Det er tre hovedfokus: Å bygge opp Tide Forsikring i Salten og omegn, pusse opp hjemme og sørge for at Coarvihytta blir en familievennlig hytte.

- Hvorfor har du engasjert deg i Den norske turistforeningen?

- Jeg kom inn i DNT Ung som lar deg lage de turene du har interesse for selv, og man får mulighet til å ta med andre ungdommer og ha det trivelig på hyttetur. DNT Ung er en rusfri aktivitet, godteri og brus i sosialt lag på fjellet istedenfor å være med i hardere lag hjemme. Jeg er glad i å være med å bygge noe, og vi har på det meste hatt 52 turer på 52 uker og 1750 dugnadstimer på et år.

- Hvor var oppveksten og hvordan var den?

- Jeg har flyttet mye, og endte til slutt i Bodø, til tross for at de fleste vennene mine havnet i Tromsø. Da måtte jeg begynne på nytt sosialt, og det er ikke alltid like enkelt i voksen alder når folk har sine etablerte vennekretser. Det har tatt sikkert ti år å bygge seg opp en nær bekjentskapskrets her i distriktet, det er også derfor DNT er en fin plass, det er veldig åpent og sosialt.

Alle de som er tillitsvalgt er nesten som en ekstra familie.

- Hva er du mest takknemlig for?

- Det er min samboer hjemme og vårt felles barn på halvannet år. Det gir mye hverdagsglede.

- Hvordan var det å bli far?

- Det var bra, det var med vilje. Det er blitt en flott og omsorgsfull jente som kan trøste andre barn i barnehagen. Nå begynner virkelig personligheten å komme fram. Jeg merker stor forskjell på at utviklingen går fortere i barnehagen, det er så mange andre barn å lære av.

- Hva skal til for at du har en god dag?

- Jeg er kanskje mest fornøyd når jeg kan lykkes via mine ansatte, at den opplæringen man har gjort viser seg å fungere og de er fornøyd fordi de har fått riktig veiledning og er takknemlig. Da er det absolutt en bra dag.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Å selge flere forsikringer, faktisk. *ler*. Det gjelder nok alle bedriftseiere, at man ikke klarer å koble av. Det er mye forsikringssnakk overalt. Samboeren min kan mye om forsikring også, helt ufrivillig.

- Hva gjør du til helga?

- Akkurat nå til helga skal vi bare være hjemme. Det er jeg egentlig ikke så flink til, men det var et ønske fra min bedre halvdel at vi bare skulle slappe av. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å slappe av, jeg er egentlig glad i at det skal skje noe hele tiden.
- Hva får deg til å le?

- Tørre pappavitser. Det var en av grunnene til at jeg måtte få meg unge, jeg har hatt pappahumoren hele livet, og nå har jeg endelig en gyldig unnskyldning.

- Hvor går drømmereisen?

- Det måtte ha vært å kjøpe en av de billetene ut i rommet gjennom SpaceX. Det koster vel bare 500 millioner per billett, men hadde jeg vunnet i Eurolotto kunne jeg gjerne brukt det på å komme meg ut i verdensrommet.

Livet handler egentlig om opplevelser og ikke nødvendigvis det materialistiske du erverver deg underveis.

- Hvilken årstid liker du best?

- Februar til april er best fordi da kan man være på fjellet, ha med hunder, gå på ski og pulk, det er dagslys og sol. Vi bor i et uværområde så februar til april er kanskje en av de mest stabile tiden vi har i året. Vi har fire Alakska-huskier og de bruker vi mest på vinteren, både vi og hundene er mest glad i vinter-

sesongen når snøen har stabilisert seg.

- Hva ser du helst på Tv, og hva leser du akkurat nå?

- Jeg ser ikke på TV og leser ikke bøker. Det eneste jeg leser er Saltenposten, Avisa Nordland og Dagens Næringsliv. Det leser jeg hver dag.

- Hva er ditt beste barndomsminne?

- I 7. Klasse snekret jeg og noen kompiser en hytte på fem kvadratmeter i skogen. Der hadde vi en dødssklie ned lyngen, og den het dødssklia fordi den endte ut i et steinbrudd med 20 meter fall ned på spisse steiner, så den var ganske farlig. En dag gikk vi alle ut og rente ned dødssklia. Jeg gikk ut først og greide å stoppe i tide. De tre kompisene mine kom tett sammen og for alle utenfor kanten. Jeg tenkte "å faen nå har de daua". Men heldigvis var det et tre som hadde vokst 90 grader rett ut, og der hang de. Jeg fikk fisket dem opp.

Powered by Labrador CMS