Flytter for å begynne et nytt liv

FAUSKE: - Jeg skal flytte sørover i høst til en plass hvor jeg kan begynne på nytt. Og slippe utfrysningen fra de som tidligere var mine venner, mitt nettverk og min familie.

Vonde år

20-åringen med det mørke håret snakker rolig og lavt med svensk uttale. Hun er vokst opp i Sverige, men flyttet etter foreldrene som flyttet til Fauske og Jehovas vitne-miljøet her.

Årene på Fauske har vært vonde. Angst og depresjon, utfrysing og ensomhet. Men de har også betydd psykologhjelp, venninnestøtte og selvstendighet.

Finnes valg

Noomi har tatt kontakt med avisa, fordi hun vil fortelle om hvor vanskelig det er å være ungdom født inn i et Jehova vitner-miljø. Hun vil fortelle at det går an å bryte ut, men hvor tøft det er.

Å såre sine foreldre, og miste kontakten med sin nærmeste gjennom livet, mamma.

Utstøtt-seminar

Til helga reiser hun til Oslo for å delta på et seminar hos Hjelpekilden og Redd barna. Førstnevnte er en organisasjon som hjelper mennesker som har brutt eller holder på å bryte med religionen sin.

Hun gleder seg til å møte andre som er i samme situasjon som henne og knytte kontakter.

- Som utstøtt så står du på bar bakke. Du må finne nye venner.

Hjelp i storebror

- Heldigvis har jeg mine fire brødre, som også har brutt ut. Den eldste broren min er blitt som en far for meg.

Brødrene brøt ut for mange år siden. Den gang synes Noomi det var uforståelig at de kunne gjøre noe sånt. Gjøre mamma så lei seg. Nei, det ville hun aldri gjøre.

Lydig

Noomi er yngst i søskenflokken på fem.

- Jeg ville gjøre mine foreldre glade. Ved å være lydig og si de riktige tingene i forsamlingene, ta på meg kjolen og banke på dørene til folk, så fikk jeg anerkjennelse og ros. Da følte jeg meg elsket, selv om jeg livredd for at det var klassekamerater som sto bak døra jeg ringte på.

Vanskelig ungdom

Da Noomi kom i tenårene forelsket hun seg i en gutt som ikke var Jehovas vitne. Det var da hun begynte å tenke at hun egentlig ville være som andre «vanlige ungdommer».

- Jeg måtte snike meg ut for å treffe han, og jeg levde et dobbeltliv. Jeg var så redd for å bli oppdaget, og jeg var så sterkt knyttet til min mamma. Det var hun som holdt meg igjen.

Noomi følte at hun ville undersøke livet på utsiden av miljøet, og om religionen stemte, men det gis ikke muligheter til det.

Å ha kontakt med det motsatte kjønn er problematisk, for en kan ikke ha sex før ekteskapet i Jehovas vitner.

Det rette

- Fra vi er bittesmå blir vi lært opp til at det er vår levemåte som er den eneste rette. De andre er fortapte.

Noomi vil likevel understreke at det finnes tolerante mennesker i Jehovas vitner også. Men her på Fauske har hun ikke møtt dem.

- Ingen av de i Jehovas vitne her hilser på meg. Det er sånn det ernår man er utstøtt. Jeg har også vært en av de som ikke hilste. Det var det jeg var opplært til.

Jehovas vitne-miljøet på Fauske er også ganske stort, cirka 60 voksne pluss barn og ungdommer.

- Man kan derfor ikke unngå å treffe på dem.

Angitt

Hun har vært utstøtt i litt over to år nå. Det var de eldste i menighetene som ga henne beskjed om at hun ikke var ønsket lenger. Da var hun angitt av sine foreldre og andre i miljøet på grunn av livsførselen sin.

- Foreldrene skjønte jo at etter hvert at jeg levde et dobbeltliv og at jeg ikke klarte det. De tok også fra meg mobilen på det verste, for å kontrollere meg.

Frykt

Allerede som 13-åring lot Noomi seg døpe. Hun hadde funnet tonen med en gutt i menigheten, og så for seg et liv med ham. Det ble en motivasjon for å fortsette i miljøet, samt tilfredsstille sine foreldre.

Hun forteller om å skulle prestere på skolen, samtidig som man skal følge opp religionen, være på de to ukentlige møtene og banke på dører for «å redde liv».

Slet seg ut

Hele tiden med tvilen i tankene, og med klump i magen.

- Tiden strakk ikke til. Jeg strakk ikke til og jeg slet meg helt ut.

Hun tror mange ungdommer i slike miljø går gjennom det samme som henne. Men de færreste er sterk nok til å bryte ut.

Tenker framover

Den unge jenta prater som om hun er mye eldre enn det hun er. Fra neste høst håper hun at hun går på skole igjen.

Hun har ikke gått på skole de siste to årene, og måtte avbryte landbruksskolen i Sverige da hun flyttet til Norge.

Dødsangst

Noomi sier at hun har vært helt utmattet og for deprimert til å kunne begynne på skole her. Hun har måttet gå på antidepressiva og har slitt med dødsangst. Allerede da hun gikk i 8. klassen hadde hun sitt første sammenbrudd.

- Dødsangsten forsvant da jeg gikk ut av JV.

- Har du flere som støtter deg enn dine brødre?

- Jeg har en lærer fra ungdomsskolen i Sverige, som jeg har kontakt med. Hun så at jeg ikke hadde det bra. Og så har jeg en venninne som også har brutt ut av Jehovas vitner. Vi har støtte i hverandre.

Terapi

Noomi har brukt skriving for å få orden på tankene, og hun forteller at det har blitt en terapi for henne.

- Jeg kjenner at jeg er stolt av meg selv nå, og at jeg klarer omsider å stå på egne ben og ta egne beslutninger.

Hun er blitt kalt «svak» og en «idiot» som forlot menigheten. En menighet som var hennes familie og venner før.

- Ny mulighet

- Jeg tror ikke på en Gud som vil at vi skal leve i frykt og angst og som skremmer barn. Jeg vet ikke om Gud finnes, sier hun.

Nå ser hun framover til å flytte langt unna Fauske.

- Det blir en ny mulighet for meg, og den skal jeg ta vare på.