Flere sivile saker til Konfliktrådet siste år
Nye tall fra konfliktrådet viser at det i 2022 ble sendt 2.599 sivile saker til konfliktrådene.
På landsbasis var det en økning på 21 prosent sammenliknet med året før. Da mottok konfliktrådene 2.151 sivile saker.
- Dette er en betydelig økning. Henvendelsene kommer også i stor grad fra privatpersoner som trenger bistand, og da i saker som ofte omhandler nabokonflikter, økonomiske konflikter eller familiekonflikter. Det er vondt å stå i konflikter og de fleste ønsker ei endring, selv om det ikke er så enkelt å se hvordan man selv skal håndtere det. De kan be om bistand fra konfliktrådet eller bare søke råd og veiledning. Det er mange som er utsatt for hendelser som oppleves ugreit, krenkende og alvorlig. De ønsker å sette ord på hvordan dette oppleves og få synliggjort dette til utøver, samt et behov for å forsikre seg om at dette ikke skjer igjen, sier leder Mona Hammerfjeld i en pressemelding.
Lokalt mottok Konfliktrådet i Nordland 227 sivile saker i 2022. Dette er en økning fra samme periode i 2021 med 198 saker, som tilsvarer 15 prosent. Saksbehandlingstiden fra Konfliktrådet mottar en sak til saken mekles var i 2022 bare 34 dager.
– Vi er raske, og raskere nå enn før, til å behandle sakene vi mottar. Vi vet at personene i sakene som kommer til oss kan være sårbare med behov for rask hjelp og oppfølging. Derfor har vi et kontinuerlig fokus å holde behandlingstiden nede. Skal vi lykkes med dette må vi også samarbeide godt med lokale ressurser som politi, påtale, kriminalomsorg og domstoler, skoler og andre relevante aktører i samfunnet, sier Hammerfjeld.
Konfliktrådet har et spesielt ansvar for unge i konflikt med loven, og gjennomfører blant annet ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Saksbehandlingstiden for ungdomsreaksjonene endte opp med 52 dager, som er godt innenfor resultatkravet på 55 dager.
– I tillegg er fullføringsprosenten høy blant de som gjennomfører ungdomsreaksjoner i konfliktrådet. Ungdommene får da ta ansvar for handlingene sine, samt at de får innsikt i hvilken skade de har forårsaket. Dette kan bidra til å forebygge at de begår nye lovbrudd i framtiden, sier Hammerfjeld.