- Flere jenter burde velge Forsvaret

Malin er nå på plass på KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren utenfor Stavanger etter en solid juleferie hjemme på Fauske.

Mandag tar hun imot nye rekrutter på førstegangstjeneste, som rekruttskoleinstruktør.

Før jul ble hun uteksaminert fra Luftforsvarets befalsskole på Kjevik, og hun kom hjem med vitnemål og UB-korporals grad.

Hun nøler ikke et sekund med å anbefale jenter som har muligheten til å prøve Forsvaret.

- Uansett grunnlag og utgangspunkt så har Forsvaret noe å gi til hver enkelt. På befalsskole følges man veldig godt opp, og jeg har inntrykk av at mange også får veldig mye ut av førstegangstjenesten dersom de går inn for det. Hvis man vil utvikle seg og få erfaringer - så ta sjansen på et år, oppfordrer hun.

Økonomisk er det ikke noen gullgruve, men det synes hun ikke spiller noen rolle.

- Det er helt greit. Vi bor gratis, får den maten vi trenger og litt penger i tillegg, sier hun.

Som ei jente som både har jobbet i klesbutikk og alltid vært velkledd og stilig, er heller ikke antrekket i Forsvaret noe hun tenker mye på.

- Jeg trives i grønt, jeg. Er nok veldig jentejente, men har litt maskulint gjemt inni meg også. Noen ganger i løpet av eller etter øvelser har jeg behov for å være skikkelig jentete, men det går helt greit. Og sminkebudsjettet er jo blitt betydelig lavere, ler hun.

Verneplikt for jenter mener hun er en bra ting, og det er noe hun gjerne diskuterer med folk.

- Jenter har ikke de samme egenskapene som gutter, men får vi det beste ut av alle vil Forsvaret utvikle seg - og det vil personene også, mener hun.

Malin har ikke opplevd noen uheldige episoder i løpet av sin tid i grønt, og har aldri måttet gjøre noe hun ikke kunne godta eller stå for.

- Da vi begynte ble det presisert veldig at vi ikke var kvotert inn, men var der på lik linje med guttene. Det ble kanskje litt mye presisering, men ellers har det vært helt fint, sier hun.

Hun var fast bestemt på å gå veien mot å bli flygeleder da Forsvaret plutselig kom på banen.

- Helt sykt tilfeldig egentlig. Jeg ble syk rett før sesjon del 2 og skjønte at jeg ikke ville være frisk på det tidspunktet. Planen var da egentlig et friår og jobbing på Vero Moda. Da ble jeg spurt om jeg hadde hørt om UB-luft, forteller Malin.

De mente de var naturlig for henne å prøve noe i Luftforsvaret - med tanke på mulig flygelederframtid, og en ettårig lederutdanning kombinert med masse nye erfaring kunne kanskje være en god idé?

- Den planen tente jeg på og søkte. Deretter ble jeg kalt inn til opptak, hvor jeg ikke var helt i form etter kyssesyke, og trodde jeg ikke ville henge med, forteller hun.

Men med uttrykk som «man lever bare én gang» og «ta det som den opplevelsen det er» i bakhodet satte hun i gang og gjorde det mye bedre enn hun trodde.

- Jeg klarte det jeg skulle og måtte, og fikk dra på feltuka. Det gikk såpass bra at da jeg skulle søke videre var jeg blant de som fikk førstevalget mitt, og det var rekruttskoleinstruktør, sier Malin.

Hun har alltid syntes at jenter i Forsvaret var kult og hatt respekt for jenter i uniform.

Nå er hun en av dem.

- Forsvaret har imponert meg. Jeg er en ganske annen person enn da jeg dro - på mange områder. Det har nok med at jeg har aktivt tatt en utdanning, ikke «bare» vært inne til førstegangstjeneste. Nå er det mange som sier at det er en fin tid uansett, og det gir opplevelser og erfaringer du ikke får andre steder, sier hun.

Hun kan se for seg en framtid i Forsvaret, litt gitt at ting går hennes vei og hun kommer inn på det hun vil. Fast jobb er en mulighet fra sommeren dersom hun ønsker det.

- Det er mye spennende, og det kan godt være noe for meg. Men jeg vil ikke legge flygelederdrømmen helt på hylla ennå, sier hun videre.

- Jeg tror livet tar meg dit det er meningen at jeg skal, sier Malin.

Hennes første tid i Forsvaret har vært innholdsrik og lærerik.

- Og til tider har det vel vært tungt?
- Ja, det er ikke noe å legge skjul på. I perioder har det vært et helvete på mange måter. Men det er de stundene man husker best, og det er de som gir den største mestringsfølelsen, sier hun.

Malin mener man ikke må være redd utfordringer, og tror mange er langt mer skeptiske enn man trenger å være.

- Man overrasker seg sjøl gang på gang hvis man ikke er opptatt med å lete etter unnskyldninger, slår hun fast.

Nå venter en travel tid. Mandag kommer det nye rekrutter til Madlaleiren i Stavanger, Norges største militære rekruttskole, og stedet der alle som skal tjenestegjøre i Sjøforsvaret og de fleste som skal i Luftforsvaret har rekrutt-tiden sin.

- Det blir nok jobbing hele døgnet. Vi skal stå på, og gjøre det best mulig for de som kommer inn, sier hun.

Nå skal hun være på «andre siden», og gi kommandoer i stedet for å motta dem.

- Jeg er nok ikke verken naturlig streng eller disiplinjunkie. Jeg tror ikke at UB-korporal Solvoll eier verden. Men jeg har lyst til å få de som ikke vil være der, til å ville det likevel. Retningslinjer må selvsagt til, men det får bli på en annen måte enn å bare dra folk ned i søla. Det går an å få respekt for det jeg er som person, ikke det jeg har på brystet eller på skuldra - eller de kommandoer jeg gir, sier hun bestemt.

Noe alle som har vært militæret husker godt, er den evinnelige brettingen av klær og perfekte tellekanter på alt i skapet.

- Det ble fort en vane, men jeg tok skikkelig pause fra det i jula, flirer Malin.

Nå er det tilbake til virkeligheten, og befalet blir også inspisert. I alle fall mens de fortsatt er under utdanning.

Tiden i Forsvaret har allerede gitt henne både store og sterke opplevelser og nye vennskap.

- Med sånne omstendigheter, det å være påtvunget å være tett på de man bor med og er på øvelser med, blir vennskapene som utvikler seg veldig sterke. De er bygd i gjørme og hat, glede og mestring. Man ser hverandre i situasjoner som jeg aldri har sett mine beste venner hjemme på Fauske i, sier hun.

- Det blir noe helt annet, og det betyr noe helt annet. Det blir veldig sterkt, sier Malin - eller UB-korporal Solvoll, som hun korrekt skal tiltales.