SNART ÅPNING. 9. klassinger fra Rognan fikk omvisning på Saltdal bygdetun/Blodveimuseet. Her forteller Haakon Borkamo (t.h.) om denne porten som ble brukt i Botn fangeleir. Alle foto: Eva S. WintherFANGEROMMET. Elevene kunne studere bilder og gjenstander fra fangeleirene. Ved krigens slutt var Saltdal den kommunen som hadde flest krigsfanger.ENGASJERT. Haakon Borkamo er svært interessert i historie, og har jobbet på Saltdal bygdetun de siste fire somrene. Disse uniformene brukte to saltdalinger under krigen.Museet forteller en dramatisk historie. Dette store flagget er et blikkfang, og gjør inntrykk.SNART ÅPNING. 9. klassinger fra Rognan fikk omvisning på Saltdal bygdetun/Blodveimuseet. Her forteller Haakon Borkamo (t.h.) om denne porten som ble brukt i Botn fangeleir. Alle foto: Eva S. Winther
Reportasje
Fikk innblikk i en blodig historie
Ungdomsskoleelevene var de første som fikk se Blodveimuseet i ny drakt.
Blodveimuseet ble etablert i 1994, og siden da er det bare gjort små justeringer i utstillingen. I vår har museet fått en ansiktsløfting. Det er gjort endringer, både når det gjelder oppdeling av bygget, plassering av gjenstander og nye ting til utstillingen.
- Vi har definert rommene mer tydelig, og rendyrket historien om Blodveien, forklarer konservator Ronald Nystad Rusaanes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Annonse
Annonse
FANGEROMMET. Elevene kunne studere bilder og gjenstander fra fangeleirene. Ved krigens slutt var Saltdal den kommunen som hadde flest krigsfanger.FANGEROMMET. Elevene kunne studere bilder og gjenstander fra fangeleirene. Ved krigens slutt var Saltdal den kommunen som hadde flest krigsfanger.
I tillegg har de bygget et eget rom for filmframvisning og foredrag.
Annonse
Sammen med Haakon Borkamo, sørget han for å gi 9. klassinger fra Rognan ungdomsskole en omvisning i Skippergården og Blodveimuseet. Borkamo har arbeidet ved museet de fire siste somrene.
- Jeg er veldig interessert i historie, og vurderer å studere det, forteller han.
At han er interessert i emnet, er ikke vanskelig å se. Han forteller engasjert om utstillingen etter hvert som elevene guides rundt.
Annonse
ENGASJERT. Haakon Borkamo er svært interessert i historie, og har jobbet på Saltdal bygdetun de siste fire somrene. Disse uniformene brukte to saltdalinger under krigen.ENGASJERT. Haakon Borkamo er svært interessert i historie, og har jobbet på Saltdal bygdetun de siste fire somrene. Disse uniformene brukte to saltdalinger under krigen.
Selve bygget som museet er i, var opprinnelig en kontorbrakke for tyskerne. Den ble flyttet fra Dunderlandsdalen til museumsområdet på Saltnes.
Den første delen av utstillingen handler om invasjonen av Norge. Der finner vi også noen nye gjenstander - to uniformer som har tilhørt saltdalingene Johan og Fredrik Monsen. De var far og sønn, og deltok begge under kampene rundt Narvik i 1940.
Rommet innenfor er laget som et tysk ingeniørkontor, og veggene er dekket av kart og plansjer knyttet til vei- og jernbanebygging.
- Vegvesenet og Jernbaneverket samarbeidet med tyskerne om vei og jernbane. De norske som arbeidet der var både sprengningsbaser fra veivesenet og vakter fra Nasjonal samlings egen hirdgarde. Krigsfangene var der på rent slavearbeid, forklarer Haakon Borkamo.
Museet forteller en dramatisk historie. Dette store flagget er et blikkfang, og gjør inntrykk.Eva S. Winther
Sommeren 1942 kom et frakteskip med over fire hundre jugoslaviske fanger til Botn.
- De skulle jobbes ihjel, og mye av forholdene i leiren kan sammenliknes med slik det var i en konsentrasjonsleir, sier han.
Når elevene går videre innover i lokalene, kommer de til den delen som handler mest om livet i fangeleirene på godt og vondt. Der finner vi blant annet bilder av avmagrede fanger, en modell av Botn-leiren og ei brakke som viser hvordan fangene bodde.
HANDELSSTEDET. Elevene fikk også innblikk i Skippergårdens historie, fortalt av konservator Ronald Nystad Rusaanes (t.v.).HANDELSSTEDET. Elevene fikk også innblikk i Skippergårdens historie, fortalt av konservator Ronald Nystad Rusaanes (t.v.).
På veggen utenfor filmrommet, henger nesten 100 fangekort. Elevene studerer interessert bildene og infoen om de sovjetiske fangene. Noen av dem var nesten like unge som 9. klassingene da de kom til Saltdal.
Elevene får også et innblikk i livet i fangeleirene gjennom filmen som vises på museet. Den ble tatt opp da Leiv Kreyberg, som ledet legetilsynet i de nordnorske fangeleirene i etterkrigstiden, skulle på inspeksjon på Salt- fjellet.
STERKE INNTRYKK. 15-åringene Mia Tjønn (t.v.), Fanny Kristensen og Maja Angelini syntes at utstillingen på Blodveimuseet var interessant.STERKE INNTRYKK. 15-åringene Mia Tjønn (t.v.), Fanny Kristensen og Maja Angelini syntes at utstillingen på Blodveimuseet var interessant.
15-åringene Mia Tjønn, Maja Angelini og Fanny Kristensen har hatt mye om 2. verdenskrig på skolen den siste tiden. De ble grepet av historien.
- Det er trist å tenke på at dette har skjedd her i området, og at så mange ble rammet, synes Fanny.
- Jeg synes det er interessant å se og lære noe nytt om Saltdal, men det er ekkelt å tenke på at vi bor på et sted der dette har skjedd under krigen, sier Mia.
- Å se hvor tynne og skrøpelige fangene var, gjorde sterkest inntrykk på meg, forteller Mia.
Annonse
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var flere ting som gjorde inntrykk på elevene.
STERKT. På veggen utenfor kinorommet henger kopi av fangekortene til nesten 100 krigsfanger.STERKT. På veggen utenfor kinorommet henger kopi av fangekortene til nesten 100 krigsfanger.
Fanny trekker fram fangekortene, mens Maja syntes filmen gjorde størst inntrykk.
- Det var trasig å se hvordan de hadde det i fangeleiren, sier Maja.
Lørdag 25. juni er det sesongåpning på museet. Det vil deretter holde åpent fra tirsdag til søndag mellom klokken 11 og 16 fram til og med 19. august.
VISER FILM. Nytt i år er en egen liten kinosal inne i Blodveimuseet. Der vises vanligvis en film om Leiv Kreyberg som inspiserte fangeleire etter krigen.VISER FILM. Nytt i år er en egen liten kinosal inne i Blodveimuseet. Der vises vanligvis en film om Leiv Kreyberg som inspiserte fangeleire etter krigen.