Feriens lille ekstra

Sist søndag landet jeg hjemme i sofaen etter rundt tre uker på farten. Ferien var ugjenkallelig over, det var tid for jobb og hverdag igjen. Samtidig kan jeg se tilbake på en sommer med nesten bare godt vær, fine opplevelser og møter med mange hyggelige og interessante mennesker.

De to første ukene var satt av til ferie i Lofoten og muligens motorsykkeltur til Andøya og Senja. Sistnevnte var væravhengig. Dersom det ble mye nedbør, kunne det hende at vi satte kursen mot et helt annet sted, ja til og med tok fly til varmere strøk.

Det trengte vi ikke å tenke på, for været var stort sett upåklagelig - med unntak av en halvtimes regnvær i Vesterålen.

Et blikk på langtidsvarselet sa meg at det var like greit å plotte inn MC-ferien tidligst mulig. Etter et stopp på Hamarøy med både konsert og markedsdag, gikk turen til Lofoten for å sette igjen bil og tilhenger, pakke om og gjøre seg klar for en rundtur i nord.

Første stopp var hos kjentfolk i Spjutvika, litt sør for Sortland. Neste dag kjørte vi videre til Andøya, og i løpet av den og neste dag hadde vi vært rundt på mesteparten av den fascinerende øya.

Badevannet på Bleik-stranda ble testet - og funnet for kaldt... Solnedgangen fulgte vi fra orkesterplass i fjæra nedenfor overnattingsstedet.

Deretter gikk turen til Senja, hvor vi også fikk sett oss rundt på kjente og ukjente steder. Om Andøya var fascinerende med sine flate partier og forrevne fjell, var Senja i en klasse for seg.

I stedet for å ta samme vei tilbake til Lofoten (fergekøen i Gryllefjord på Senja var ekstrem), eller å kjøre E6, valgte vi den såkalte "somleveien" fra Finnsnes over Andørja og Rolla. Derfra kunne vi ta ferge til like sør for Harstad, der jeg bodde et år i min spede barndom.

En tilfeldig prat med hotelldirektøren der vi overnattet førte oss ut på en flott avstikker fra planlagt rute neste dag. Badevannet på den hvite sandstranda Elgsnes ble testet, med flott utsikt mot Grytøya. I etterkant viser det seg at jeg har vært der tidligere - da som ettåring, så ikke så rart jeg ikke husker noe av det...

Vi fortsatte rundt på fylkesvei 850 og tok ferga fra Refsnes til Flesnes. Mens vi ventet på båten, havna vi på en kjempekoselig kafé ved fergeleiet. Og hva gjør man når man er i Kvæfjord? Jo, da spiser man Kvæfjord-kake (også kjent som "Verdens beste").

Siden vi først var inne på alternative veier, kjørte vi like godt videre til Melbu og tok ferga over til Fiskebøl.

Den neste drøye uka hadde vi base i Lofoten, fikk besøk og tok dagsturer til steder vi ikke hadde vært før. Vi var på Nesland, på Gimsøya og i Borgvåg. Alle disse avstikkerne man bare har sett på kartet og ikke vet hvordan ser ut i virkeligheten. Noen timer på Skrova ga mersmak. Dit må vi tilbake - med mer tid å ta av.

De av mine venner som er på Facebook, har nok sett bilder og små rapporter fra ferien. Innleggene har først og fremst vært ment som en minnebok for meg selv, men også litt som ferietips til andre. Med tanke på de kommentarene som har kommet på innleggene, ser jeg at det har vært til inspirasjon, og det er hyggelig å høre.

Det som kanskje ikke kommer så godt fram er alle de spennende menneskemøtene. Tilfeldige treff som oppstår dersom man tør å slå av en prat med fremmede. Som yoga-mannen Morten på telttur i Nord-Norge, den nederlandske familien vi traff på Andøya og som besøkte oss i Lofoten, finnene i fjæra, hotelldirektøren i Harstad, pensjonistene i venterommet og den tyske damen i kafeen på fergeleiet.

Stedene kan man reise tilbake til, men det er ikke alle menneskene man kommer til å møte igjen.