Ferie med folkehelse

Påsken er den kristne høytiden vi feirer med størst aktivitet. Ikke alle drar til fjells og går på ski, men det er definitivt en høytid der vi er ute.

I motsetning til jula.

Til stadighet dukker det opp noen som stiller spørsmål ved de mange helligdagene våre. Enten det er snakk om jul, påske eller mai-dager.

De stjeler nemlig tid som kunne vært brukt mer produktivt.

Svært mange av oss har klart å tyne godt over ei uke med ferie ut av denne påsken. Vi startet sist lørdag, og holder det gående til tirsdag i neste uke.

Noen koser seg på hytta, andre er hjemme.

Svært få av oss feirer påske ved å gå i kirken. Vi kjenner til historien om Jesus død og oppstandelse.

Men vi fyller ikke kirkebenkene.

Det kristne budskapet er et påskudd til å få noen ekstra hviledager, som ikke blir holdt hellig.

Slik sett kunne vi fjernet både Skjærtorsdag, Langfredag og 1. påskedag.

De som tør foreslå det, vil trolig møte et ramaskrik. Vi tipper det spontant vil oppstå en allianse mellom kristenfolket og hyttefolk.

De vil gå sammen og slå ring rundt påsken.

Vi er gjerne med på å hegne om høytiden, først og fremst på grunn av tradisjon. Da tenker vi like mye på skiturene som det å gå til kirken.

Tradisjonene skal man holde på.

Dessuten trenger vi et opphold nå, for å nyte lyset som er kommet tilbake etter en lang og mørk vinter.

Våren er like rundt hjørnet.

Samtidig er det en anledning til å komme i aktivitet. Mange som knapt har funnet fram skiene tidligere i vinter, finner dem fram til påske.

Om ikke annet for å komme til nærmeste snøskavl for å slikke sol.

Dessverre er det altfor mange som stuer skiene bort etter påske. Faktisk er april og store deler av mai en ypperlig tid for skiturer i fjellet.

Spesielt her nord, ettersom det er lyst hele natta.

Med eller uten ski, påsken markerer uansett en overgang til en mer aktiv tilværelse for de fleste.

De av oss som er opptatt av folkehelse, har derfor en ekstra grunn til å prise høytiden. God påske!