Feil om Minas Kafeteria i AN

Temur Ramazan ble i Salten tingrets dom i juni 2019 dømt for grovt brudd på regnskapsloven. Det alvorligste forholdet var at uttak av penger fra kassen uten samtidig å ordne med uttaksbilag. Uttaket på 470.000 kroner ble godkjent motregnet av revisor per 31.12.2015 mot et privat lån som

Temur hadde gitt selskapet etter oppstart. Uttakene ble avdekket under kassavstemmingen. Temur har ikke oppnådd økonomiske fordeler ved nedbetaling av privat gjeld. Det er derfor høyst diskutabelt om slike uttak kvalifiserer til domfellelse for grovt brudd på regnskapsloven.

I tillegg gjaldt dommen brudd på reglene for daglig opptelling av kassen. Dette skal ha pågått over en toårs-periode. Men det eneste sikre bevis for svikt i kassarutinene er observasjoner som skatteetateen gjorde over tre dager på kafeen i 2016. I tillegg har tidligere regnskapfører i en politiforklaring uttalt at Temur hadde problemer med kassaoppgjørene i 2014 uten nærmere konkretisering av periodene.

Revisor hadde ikke merknader til kassarutinene i sin årsberetning for 2015. Tingetten har altså stilt for svake krav til bevis og lagt til grunn feil lovforståelse når disse forholdene anses som grove i straffelovens forstand.

Det siste bruddet på utlendingsloven han er domfelt som skjedde i 2018. En yngre mannlig asylsøker som var besluttet utvist fra Norge hadde da i en kortere periode oppholdt seg på kafeen. Hans norske fosterforledre har i forvaltningssaken skriftlig opplyst at han hadde stort personlig utbytte av oppholdet på Minas Kafeteria. Det er vanskelig å se hvilken konkret vinning av betydning Temur har hatt av dette lovbruddet.

Forholdene som gjelder brudd på regnskapsloven og flere av bruddene på utlendingsloven er fire og et halvt år og

fem år gamle. De er altså så gamle at de etter serveringlovens regler ikke skal trekkes inn i vandelsvurderingen eller tillegges mindre vekt. At det dreier seg om gjentatte og alvorlige brudd på utlendingsloven slik det forsøkes gitt inntrykk av, er derfor en sannhet med store modifikasjoner.

Politioppbudet på Minas Kafetria AS 7. mai i år skjedde etter at kommunens advokat Thomas Benson overfor meg per telefon 6. mai hadde opplyst at kommunen ville vurdere en begjæring om utsettelse med iverksettelse av stengingen inntil Fylkesmannen i Nordland hadde vurdert begjæringen. Basert på denne informasjonen ble Temur informert om at stengingen var utsatt inntil videre. Politiet grep altså likevel inn uten reelt forhåndsvarsel til daglig leder.

AN’s formulering om at jeg skulle ha uttalt at det var lov å drive restauranten videre inntil klagesaken var avgjort er altså direkte feil. Det er også feil gjengivelse av faktum at det var unnlatt fremmøte til soningen i februar i år som fratok Temur retten til lenke-

soning. Kriminalomsorgens avslag på søknaden mottok jeg først 19. mars. Den siste innkallingen 10. mars var da oversittet. Hverken Temur eller jeg var kjent med at han var etterlyst av fengslet. Å gjøre denne «glippen» til en straffesak bærer preg av dårlig dømmekraft.

Opplysningene om unnlatt innkalling til soning og registrert straffesak om brudd på utlendningsloven er unntatt offentlighet i Fauske kommunes saksdokumener i klagesaken til Fylkesmannen. I utgangspunket gjelder offentlighetslovens regler også for Ronny Borge når han deltar i saksbehandlingen av serveringssaken. Brudd på reglene kan være straffebelagt. Han har også tidligere kommentert de unntatte opplysningene til Saltenposten.

Per i dag har jeg til tross for forespørel til politiet ikke mottatt straffesaks-

dokumentene i den nyopprettede straffesaken mot Temur. Jeg har derfor heller heller ikke mulighet for å imøtegå eller uttale meg om det konkrete forholdene som Borge tydeligvis har gjort seg opp en mening om. Det kan virke som han også mener å ha vitneopplysninger når han i intervjuet reelt tilbakeviser at det kan dreie seg om opphold på kafeen som ikke er straffebelagt eller som det knytter seg formildende omstendigheter til.

Under avsnittet lønnsutgifter viser avisen uriktig til at minst tre forskjellige revisorer har blitt benyttet av Minas Kaferia. Faktum er at en og samme revisor fulgte firmaet fra oppstart frem til han trakk seg i 2017. På tidspunktet revisor fratrådte hadde firmaet ikke revisjonsplikt. Firmaet har hatt tre regnskapsførere. Siden 2017 har regnskapet vært ført av regnskapsfører og statsutorisert revisor Leiv Breiland.

AN har dessuten sitert meg på at «Han har gitt et personlig stort lån til selskapet, men det er den fordel å ha en høyere lønnsordning». Avisens medarbeider har sitert meg uritktig igjen. Det jeg sa var at Temur i perioder med lav lønn dessuten har tatt ut kontanter og foretatt overføringer fra bank som har blitt motregnet i lånet som Temur har gitt til selskapet.

Spørsmålet «Hvorfor har ikke

Ramazan Temur gjort noe med påpakningen fra revisor», har overhode ikke blitt stilt til meg av AN’s journalist.

Revisoramerknningen - i flere beretninger - som gjelder manglende dokumentasjon av salget har ikke vært tema i straffesaken mot Temur og har ikke hatt betydning for tilbakekallet av serveringsbevilingen. Disse opplysningen har vært påberopt av skatteetaten i den verserende skattesaken som i disse dager behandles av Skatteklagenemnda. Hadde spørsmålet faktisk blitt stilt meg i intervjuet kunne jeg ha opplyst om at Temur fra sommeren 2016 etterkom skatteetatens bokføringspålegg.

AN’s avisartikkel illustrere tydelig at det ikke bare er Ramazan Temur som begår feil i sitt arbeide, men også journalister og politifolk. For begge yrkesgruppene gjelder at man forsøker å fortelle en historie med utgangspunkt i et ritktig faktum. Det har man ikke vært i nærheten av i denne avisartikkelen.

Ramazan Temur må som alle andre ta ansvaret for sine feil. De sanksjonene som Temur utsettes for i form av rettighetstap og negativ omtale, rammer likevel ham og familien personlig på en svært belastende og urimelig streng måte.

Sanksjonene står derfor i et alvorlig misforhold til lovbruddene saken dreier seg om.

Øystein Hansen, advokat