FLERE. - Fauske trenger minst to legestillinger til for å gi et godt tilbud de kommende årene. Det er en tikkende bombe, sier fungerende kommuneoverlege Hedda Herder Nilssen og leder enhet helse i Fauske kommune Hilde Sørensen. Foto: Espen Johansen
FLERE. - Fauske trenger minst to legestillinger til for å gi et godt tilbud de kommende årene. Det er en tikkende bombe, sier fungerende kommuneoverlege Hedda Herder Nilssen og leder enhet helse i Fauske kommune Hilde Sørensen.

- Fauske trenger flere leger

Kommuneoverlegen og enhetsleder helse er enige om hvor mange, og de bør helst komme på plass fort.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Lørdag 20. oktober hadde undertegnede en kommentar på trykk her i Saltenposten med tittelen «Har vi nok leger?».

Hilde Sørensen, leder for enhet helse i Fauske kommune, ville gjerne, sammen med fungerende kommuneoverlege Hedda Herder Nilssen, gi meg svarene.

Lukkede dører

- Legetjenesten kan jo kanskje virke litt lukket. Det er mye som foregår bak lukkede dører, og slik må det nesten være, innleder de to.

- Vi har ikke noe å skjule, så dette snakker vi gjerne om, fortsetter de.

Først diskuterer vi temaet ventetid. Det at man ringer og ber om legetime og får til svar at første ledige time er om to-tre uker.

- Det er forskjell på at man vil til legen, og på det at man bør eller må til legen, sier Nilssen.

Forskriften sier fem virkedager, men det gjelder medisinsk vurdering. Det kan også gjøres via telefon.

Redder liv

På grunn av at det er lukket fra venterommet og inn på legesenteret, så få ikke folk med seg hva som skjer.

- Mens noen sitter og hoster på venterommet og lar seg gradvis irritere mer og mer over ventetiden, så kan det være at det kommer inn noen med hjertestans, og at legene innenfor døra jobber på spreng for å redde et liv, sier Nilssen.

- Vi har taushetsplikt, men også ansvar for alle pasientene på lista. Blir folk akutt syke, så må de som det er mindre alvorlig for vente litt. Det regner jeg med at alle har forståelse for, fortsetter hun.

- Vi har kompetente folk på kontorene, og det må vi ha. Fastlegene kan ikke ta alle inn til timer, fortsetter hun.

Da måtte man hatt dobbelt så mange leger.

Nye oppgaver

Nå er normtallet 1.500 pasienter per fastlege - mye mer enn for 20 år siden.

Med alle de nye oppgavene som er lagt til fastlegen, etter pleie og omsorgsreformen i 2012, så ville det ikke vært forsvarlig. Den har ført til mye større press på kommunehelsetjenesten.

- Kronikere skal følges opp, det skal utstedes attester, gis førerkortvurderinger og så videre. Fastlegene har fått mange flere og tidskrevende oppgaver, og den overføringen føles litt ukontrollert. Mye går fra fylkeslege til fastlege, ikke den andre veien, sier Nilssen og Sørensen.

Store forskjeller

I Fauske er det ti fastleger og to turnusleger.

- Men så er det også noen på Fauske som har lege i Sørfold eller Saltdal, og omvendt, sier Sørensen.

Hvor ofte folk er hos legen sin spiller selvsagt inn på ventetiden på å få time.

- Fauske har en eldre befolkning, noe som medfører hyppigere legebesøk. Vi ser med bekymring på de neste årene. Det er veldig stor forskjell på en lege som har 150 diabetespasienter og en som har 12 på lista si. Diabetes krever mye oppfølging, sier de to videre.

Krevende yrke

Nilssen mener at å være fastlege er den mest krevende legejobben som finnes.

- Vi har en svært oppofrende og engasjert gruppe leger på Fauske som brenner for pasientene sine. Det gjelder alle legene i kommunen. Vi er ett team og drar lasset sammen. Det er ikke artig for oss å være forsinket, det går ut over alle, også hjelpepersonellet, sier hun videre.

Fastlegen er spesialist på å finne de som er syke og trenger helsehjelp i en uselektert populasjon. Sykehuset behandler de som allerede er sortert av fastlegen.

Gjort gode grep

- Hadde det vært lønnsomt med én lege til?

- Vi ønsker flere leger. Det vil gi et bedre tilbud totalt sett. Fastlegekrisen er nå nasjonal, men i Nord-Norge har de vært det de siste 20 årene og veldig vanskelig å rekruttere leger, sier Nilssen.

- Fauske kommune har gjort mange gode grep. Mange vil jobbe i fast kommunal jobb. Sju av ti er kommunalt ansatt i Fauske kommune. Det gir en trygghet, som er noe mange unge mennesker vil ha. Men nye legestillinger koster, og det koster mye, sier Sørensen.

Kommunen betaler

Det er kommunen som tar regninga. Fastlegeordningen var ment å være statlig finansiert, men utbetalingen fra HELFO samsvarer ikke med det de bruker.

- Kommunekassen blør, og dette må regjeringen ta inn over seg. Det må til større overføringer til kommunene, eller så må fastlegeordningens økonomiske modell endres. Det fungerte for 20 år siden, men ikke nå med stadige overføringer av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, sier Nilssen og Sørensen.

Ansvarsområder

Alle legene på Fauske har en kommunal bistilling hvor de jobber med ulike former for offentlig helsearbeid. Eksempler på dette er helsestasjon, sykehjem og fengsel.

Én lege har tilsyn med fengselet. Det tar en hel dag hver eneste uke. Da har vedkommende fire dager til sine 850 pasienter og å løse deres helseproblemer på.

Én har helsestasjonen. Også det utgjør en hel dag. Og så deler to leger på at et halvt årsverk går til korttidsavdelingen.

Trenger to til

Nilssen og Sørensen ønsker seg en egen sykehjemslege i Fauske og én ny fastlege.

- Behovet er akutt. Får vi det så kan antall pasienter per fastlege reduseres, noe som vil gjøre tilbudet til befolkningen bedre. Slik det er nå er det en tikkende bombe, sier Sørensen.

Kommunen har gjort mange grep, men ifølge enhetsleder helse og kommuneoverlege, så er det på sikt ikke nok.

- Alle stillinger er besatt, men som sagt - det er en tikkende bombe. Vi bør ikke øke antall pasienter per fastlege. Skal vi beholde de flotte legene vi har i dag, må det heller gå andre veien. Vi har mer enn nok å gjøre, sier Sørensen.

Powered by Labrador CMS