FÆRRE BRANNER. I koronaåret 2020 har antallet branner stupt, ikke bare i Indre Salten, men i hele landet. Bildet viser en typisk utrykning til en falsk alarm, her ved Handelsparken.Maria Edvardsen
Færre utrykninger til brann og ulykker i fjor
Salten Brann opplevde sterk nedgang i antall utrykninger til branner og trafikkulykker, men hadde flere helseoppdrag.
De mest vanlige utrykningene for Salten brann er unødig kontroll av meldinger og trafikkulykker som begge utgjorde 53 utrykninger.
Brann i bygninger førte til 36 utrykninger.
Helseoppdrag som gikk ut på å bære eller løfte utgjorde 33 utrykninger, mens antallet andre typer helseoppdrag ga 31 utrykninger.
Syv ganger måtte Salten brann rykke ut til brann i skorstein og 16 ganger til bilbrann i personbil.
Falske automatiske brannalarmer utgjør en stor del av utrykningene. Antall slike utrykninger var i fjor 23.
Antall branntilløp i bygninger var 35.
Branntilløp som skyldtes matlaging/ komfyrer var årsak til 18 utrykninger.
Brann i søppelkasser og kontainere skapte ni utrykninger.
12 ganger måtte Salten brann rykke ut til gressbranner og brann i utmark.
22 av utrykningene var bistand til politiet i Salten.
Hele 166 ganger har meldinger vist seg å være falske eller blitt avbrutt av andre grunner.
SALTEN: Kommunene i Indre Salten har hatt en betraktelig nedgang i antall utrykninger i året som gikk. Brannsjef i Salten Brann, Per Gunnar Pedersen forklarer det med at 2020 har vært et svært annerledes år på mange måter.
- Det er en del hendelsestyper det har vært færre av på grunn av koronabegrensninger, sier han.
Brann og ulykker
Annonse
Annonse
For å gi et bilde av situasjonen viser han statistikken til Salten Brann for 2018 og 2019 sammenlignet med fjoråret. Og han forholder seg til hele Salten Branns område, som er de ni Salten-kommunene.
I 2018 hadde Salten Brann utrykning til 56 branner i bygninger og 35 andre typer branner, og de samme tallene for 2019 var 53 og 22. I koronaåret 2020 var det 36 utrykninger til bygningsbrann og 18 andre branner.
Når det gjelder utrykning til trafikkulykker, var det 67 utrykninger i 2018, 77 i 2019 og 53 i 2020.
Annonse
Har vært i ro
Den enkle forklaringen på denne utviklingen, med både færre brannutrykninger og utrykning til ulykker i 2020 er ifølge brannsjefen at folk har holdt seg i ro, som følge av nedstengingen og koronarestriksjonene.
ET SPESIELT ÅR. Per Gunnar Pedersen, brannsjef i Salten Brann kan fortelle om et annerledes år, noe som i hovedsak skyldtes covid-19.Eva S. Winther
Og med mindre trafikk blir det naturlig nok færre ulykker.
- Men hvorfor har det vært færre branner?
- Folk er mer til stede i egen bygning og følger mer med. Så disse brannene som skjer når man ikke er til stede hjemme har det blir færre av, og tilløp til branner håndteres. Det er en sum av endret adferd i boliger og fritidshus.
Nasjonal trend
Også nasjonalt kan vi se denne nedgangen i utrykninger, og særlig til trafikkulykker. Mens det i 2018 var 6.300 trafikutrykninger, og 6.005 året etter, hadde brannvesenet «bare» 5.600 utrykninger til trafikkulykker i fjor.
For brannutrykninger ser man de samme tendensene nasjonalt. I 2018 var det 3.300 utrykninger til brann i boliger eller bygninger, og 5.000 utrykninger til andre branner. For 2019 var disse tallene 3.200 til bolig og 1.900 andre brannutrykninger.
Mens det til sammenligning i 2020 var 2.009 utrykninger til husbranner eller bygningsbranner, og 1.800 til andre typer branner.
Lavere tall totalt
Når det gjelder det totale antallet utrykninger som Salten Brann har, var disse også lavere. Saltdal hadde de 43 utrykninger i 2019 mot 37 i 2020. I Sørfold var det 18 mot 16 i 2020, i Fauske var det 80 mot 59, altså rundt 20 færre utrykninger i fjor.
Bare Beiarn hadde motsatt utvikling, med to flere utrykninger i fjor, fra åtte i 2019 til ti i 2020.
Annonse
Flere helseoppdrag
Noe som imidlertid er økende, er antallet utrykninger til akutte helseoppdrag. Ifølge brannsjefen kan vi ikke kun skylde koronapandemien for dette.
- Det er fra før en trend, som forsterker seg i 2020. Brannvesenet får en utvidet rolle og får mer ansvar enn før, fordi politireformen har gjort sitt til at ambulanse og politi fjernes mer og mer fra utkantene og sentraliseres. Mens brannvesenet fortsatt er tilstede der folk bor.
Han forteller at flere og flere kommuner med spredt bosetting også velger å utdanne personellet mer og mer til andre typer oppdrag. Som for eksempel til å kunne håndtere hjertestans, fallulykker og illebefinnende. I slike tilfeller er ofte brann den nærmeste ressursen, ifølge Pedersen. Han peker på at disse oppdragene medfører merkostnader på kommunene.
- Det er bekymryngsverdig. Nå må kommunene påta seg mer av det som er staten sitt ansvar.