Eventyret er like ved - i din egen bakgård

9. januar var det 20 år siden Junkerdal nasjonalpark ble opprettet. Det 682 kvadratkilometer store området strekker seg fra Sulitjelma i nord til Junkerdal i sør, og ligger i grenseland mellom Fauske og Saltdal kommune.

Hvis man ser nasjonalparken i sammenheng med vernet areal på svensk side av grensen, er den en del av et av de største verneområdene som finnes i Europa.

Det var sogneprest Søren Christian Sommerfelt som oppdaget den rike og spesielle floraen i området på begynnelsen av 1800-tallet.

Da var det først og fremst Junkerdalsura som fanget hans interesse, der kalkrikt fjell og sørvendt beliggenhet gir grobunn for planter som vanligvis ikke finnes så langt nord.

Selve Junkerdalsura ligger ikke i nasjonalparken, men er et eget naturreservat som grenser inntil. Junkerdalen som rammer inn sørlige del av området har gitt navn til nasjonalparken.

Allerede i 1928 ble det opprettet et plantefredningsområde i deler av det som i dag er nasjonalpark. Hele 64 arter ble fredet mot innsamling og ødeleggelse.

Da Statens naturvernråd i 1986 la fram en plan for nasjonalparker i Norge, mente de at området mellom Junkerdal og Balvatn burde bli en nasjonalpark. Begrunnelsen var at ”området var et av de mest verneverdige områdene i landet, både med tanke på botanikk og landskap”.

Da nasjonalparken ble opprettet nesten 20 år senere, var det med mål om ”å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde, med tilhørende biologisk mangfold (med spesiell vekt på det unike plantelivet), geologiske forekomster og kulturminner”.

I tillegg var det viktig å ta vare på historien i området der samer har drevet reindrift siden 1500-tallet. Man kan også finne spor i form av kulturminner etter folk som har høstet og jaktet. For eksempel jaktbuer, båter og utmarksløer.

Nasjonalparken er rimelig lett tilgjengelig fra flere kanter. Man kan for eksempel starte turen fra Jakobsbakken eller Balvassdemninga i nord, fra Vassbotnfjell eller Evenesdal i vest, eller fra Junkerdal eller Storjord i sør.

Det er et rikt nettverk av merkede stier gjennom området, blant annet deler av den såkalte Nordlandsruta.

For de som ikke vil overnatte i telt eller under åpen himmel, finnes det både åpne turistforeningshytter og utleiehytter som tilhører lokale jeger- og fiskerforeninger.

Det hender at man treffer på andre turgåere, men man kan også gå lenge alene uten å se andre mennesker.

I løpet av jubileumsåret skal det være en rekke arrangementer enten i eller i randsonen til nasjonalparken. Det kan man følge med på hvis man går inn på Junkerdal nasjonalpark sin Facebook-side.

Kilder: Store norske leksikon og junkerdalnasjonalpark.no