Et sekund til stor skade

Det som bare skulle være en helt ordinær kort tur hjem igjen, etter en kaffetår, ble i løpet av et lite sekund en lang reise tilbake til livet.

I lørdagens papiravis, på side 14 og 15, kan du lese historien til 56-åringen fra Saltdal. MC-
ulykken ble fatal, med voldsomme skader og arr for livet. Hverdagen blir kanskje aldri mer den samme for den engang så ivrige MC-føreren, men med en stor og sterk familie og med god hjelp fra tidligere kolleger og Personskadeforbundet, så er han på rett vei.

Per-Tore var på ingen måte noen uerfaren MC-fører. Motoriserte tohjulinger har vært en del av hans liv siden tidlig i tenårene. Sikkerheten sto alltid i høysetet, selv på de korteste turer. Det var aldri aktuelt å fire på det, på egne eller passasjerenes vegne.

Ulykkesfuglen har et sterkt håp om at hans historie kan være med på å prege andres holdning til sikker adferd på veien. Du vet aldri når ulykken kan være ute, den kan komme når du minst venter det, som Per-Tore selv opplevde. Da gjelder det å være riktig kledd, fra nederst til øverst. Hjelm er en selvfølge. Ferdig snakka.

Akkurat nå er det høysesong for tohjulinger og ditto høysesong for trafikkulykker der motorsyklister er innblandet. I årene fra 2011 til 2015 ble i gjennomsnitt 16 personer hardt skadd på MC hver måned i juni, juli og august. I de samme månedene, i årene 2016 til 2020, var dette tallet økt til 24. Det viser tall fra Trygg trafikk. Det positive i statistikken er at antallet drepte har vært stabilt. Det har ikke økt tilsvarende som antallet hardt skadde. I fjor mistet totalt 20 personer livet på MC. 15 av disse omkom i de tre sommermånedene.

Bak disse tallene over drepte og hardt skadde skjuler det seg sterke historier og dype tragedier, med liv som aldri mer blir de samme. I verste fall kan de gå slik at de som opplever å få snudd livet totalt på hodet med tiden går fullstendig til grunne. Alt dette på grunn av noe som skjedde i løpet av et lite sekund. Som Per-Tore opplevde.

Min kollega Lise og jeg møtte Per-Tore og kona Merethe. Da vi tok kontakt var de to på hyttetur. Det hindret ikke duoen å reise hjem en tur, for å møte oss. Det sier meg noe om hvor viktig det er for Per-Tore å få ut det han har på hjertet.

Han er sakte men sikkert i ferd med å finne tilbake til en mening med tilværelsen. Livet består likevel fortsatt mye av sterke smerter og nedsatte funksjoner, og en rekke hjelpemidler tas i bruk daglig for at han skal fungere. I reportasjen viser han fram merkverdige figurer som han har begynt å lage. Skrapjern har blitt et vendepunkt, og dette har blitt som gull for både han og kona.

Den skjebnesvangre maidagen i fjor har satt spor, både i Per-Tore og kona Merethe. Sistnevnte sliter med å holde tårene tilbake mens samtalen kretser rundt ulykken og månedene som fulgte.

Tidlig i juli ble det kjent at en mann i 40-årene var bøtelagt av politiet. Årsaken var at han kjørte motorsykkel uten å bruke hjelm. Mannen hadde fortalt politiet at han var slik en dyktig fører at hjelm ikke var nødvendig. Politiet var - ikke overraskende - dørgende uenig i dette. Historien får Per-Tore Martinsen til å grøsse. Den samme følelsen får han de gangene han observerer MC-førere i kortbukse eller T-skjorte. Eller begge deler.

Bruk hue og bruk hjelm. Uten hjelm og skikkelige klær har du ingenting på et motorsykkelsete å gjøre. Det er 56-årige Martinsen sin klare melding til deg som måtte ha bruk for en påminnelse.

Det er en oppfordring jeg uten å tenke meg noe særlig om kan stille meg bak. Skinnet vi er utstyrt med fra skaperverkets side tåler ikke et ublidt møte med grus eller asfalt. Sånn er det bare. Så hør på Per-Tore.