Et samfunnsproblem og ansvarsfraskrivelse

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Utagering. Raseri. Sinne. Tunge kvelder. Barn som gråter seg i søvn. Depresjon og selvskading.

Tanker om at livet ikke er verdt å leve. Dette er hverdagen for mange som blir mobbet.

Dette skjer nå, her, i vår kommune. Dette skjer med våre barn, i vårt vakre Fauske.

Elevundersøkelsen viste at Fauske kommune har et omfattende problem med mobbing. AP, SP og SV gjemmer seg bak at de skal satse på en pedagogisk modell. OMNI-modellen som skal løse problemene våre med mobbingen i Fauske skolen, og avslo i kommunestyret forslag fra FrP, Høyre, INP og Rødt om et lokalt mobbeombud. Saken ble igjen tatt opp av Sophia Stemland i Fremskrittspartiet og Siv Anita Johnsen Brekke i Fauske Høyre i Velferdsutvalget 6. Mars, der det igjen ble lagt fram forslag om et lokalt mobbeombud som et tilleggsforslag til innføringen av OMNI-modellen, som upartisk kunne jobbet i mobbesaker. Det ble slått ned igjen av posisjonen, bestående av SV/SP/AP.

I Velferdsutvalget ble igjen OMNI-modellen løftet av representantene fra posisjonen som løsningen på problemene i skolene våre. Det som ikke har kommet ut i offentligheten er orienteringen om at denne modellen trolig vil ta halvannet år før den kaster av seg synlige resultater. Et og et halvt år. DERSOM den virker. Hvor mange av disse kursene og teoripakkene har vi gått gjennom de siste 20 årene i skolen?

Mon tro om det er en feilslått politisk stolthet som gjør at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har så store motforestillinger mot å gjennomføre et forslag som kommer fra blå side i politikken. Det mest påfallende er at de selv skrev om et mobbeombud som en mulig del av løsningen i en avisartikkel, bare for å gå tilbake på forslaget uken etterpå.

Lovnader om fagdager, kursmodeller med noen års løpetid, og at vi må «få mer kunnskap» fremstår for oss som en fattig unnskyldning. En fallitterklæring fra en politisk ledelse som etter alle kunstens regler iverksetter et tiltak fordi loven krever det. Et tiltak som i beste fall gjør en positiv effekt om et par år. Et tiltak som ikke vil kreve ytterligere handling på flere år, men vil ligge der i årevis som forsvar mot dem som hevder at vi gjør for lite. Et forsvar mot fortvilte foreldre, og barn som har det vanskelig. Dette gjør at posisjonen i alle sammenhenger kan hevde at de har gjort grep, og iverksatt tiltak mot problemet.

I Fauske Frps ører så fremstår det som handingslammelse. Kanskje til og med ansvarsfraskrivelse? Eller er det stoltheten? Eller er det ideen om at forslaget om mobbeombud kommer fra den blå siden i politikken som er problemet?

Når tiden går og ingenting skjer, så håper man i allefall politikken på Fauske reflekterer over følgende; Det er bedre å prøve å feile, enn å ikke prøve i det hele tatt. Hva har vi å vi tape? Et feilslått prosjekt? Hva kan vi vinne? Barn med en god barndom og god psykisk helse, som får den trygge skolehverdagen de har krav på.

Det er våre skoler, det er våre barn. Det er politikken som styrer, og det er vårt ansvar å gjøre noe. Det som skjer i vår kommune ligger på vårt bord.

OMNI-modellen? Veldig gjerne. Vi skal aldri slutte å jobbe mot mobbing. Men hva er den store frykten for å innføre et mobbeombud som et supplement? Vi trenger ikke «mer kunnskap» om problemet.

Om vi ikke har lært på 30-40 år med tragedier, så er vi tunglært!

Vi i FrP ønsker å kunne se oss i speilet og vite at vi gjorde det vi kunne, uavhengig av politiske taler. Vi vil vite at vi prøvde. Vi vil være forberedt på at dersom tragedie skulle ramme, så kan vi stå inne for at vi har gjort alt i vår makt for å forhindre nettopp en tragedie.

Vi vil ta grep. Vi vil være vårt ansvar bevisst. Det er det folket gitt oss tillitt til å gjøre.

Lars Helge Kristensen
og Sophia Stemland
Fauske Fremskrittsparti