Grøndahl har skrevet så ulike filmmanus som Villmark, Børning, Nokas og nå sist Kampen om Narvik.
På Sulis er han og Storyline Nor igjen på lag.
- Jeg har jobbet med flere historiske prosjekter som Narvik. Det er prosjekter som krever mange år å få på beina, og det er både veldig gøy og spennende. For meg som har vokst opp i Trondheim, Stavanger og Oslo er det å bli dratt med opp hit og se historiske steder virkelig et privilegium. Det samme er det å få lov til å være med på å fortelle historien, sa Grøndahl til Saltenposten da han var i Sulis på befaring for en tid tilbake.
Bredt publikum
- Det er viktig å være her for å skrive det. Min jobb er først og fremst å lage en fortelling som fungerer. Vi har gått gjennom mye gruveteknisk, som jo er viktig for autentisiteten sin del, og skal jo formidle en epoke og et fagfelt, sier forfatteren.
Nå har de muligheten til å få en del av Sulis-historien ut til et bredt publikum og skape en forståelse av hvordan det var der tidlig på 1900-tallet.
Han startet ikke helt på null. Mye jobb var gjort da Grøndahl ble med på laget, og i fanget fikk han et dokument på 30 sider som regissør Nils Gaup hadde skrevet om hva han kunne tenke seg med filmen.
- Det kom en bestilling på tonen i filmen og sjangeren. Distributøren er opptattt av det man kaller Western-elementet, det litt lovløse. De hadde jo blant annen sin egen politistyrke her. Det er mye å spinne på i denne historien, sier Grøndahl videre.
Utdannet seg selv
Nils Gaup har lagt et grunnlag for en personlig og sterk historie og Grøndahl har jobbet med å forene de to bestillingene, men samtidig være tro mot realitene.
- Slik begynte dette prosjektet for min del.
Hvis noen lurer på hvordan man blir filmmanusforfatter, så er det i dag to skoler i Norge som tilbyr utdanning. Slik var det ikke da Grøndahl startet.
- Jeg har gått på universitet og skrevet hovedfagsoppgave med en fransk roman som jeg lagde filmmanus av. Jeg lagde min egen filmskole, ler han.
Stor spennvidde
Grøndahl debuterte med grøsseren Villmark, og har levert manus til filmer i veldig ulike sjangere, som Børning og Nokas. I tillegg har han skrevet både radioteater, teater og gitt ut flere bøker.
- Det er ganske bra spenn i det jeg har gjort, og en av gledene ved jobben er å kunne bli ekspert på stadig nye områder, sier han.
Nå har han altså lært masse om gruvedrift på starten av 1900-tallet og hvordan en fagforening blir til.
”Nerdete spesialist”
- Man blir veldig nerdete spesialist. Jeg prøver å forstå det fysiske arbeidet med å få malmen ut av fjellet, helt på detaljnivå. Hvordan ligger malmåren? Hva er forskjellen på bergartene? Hvor mye dynamitt trengs i de ulike tilfellene? Masse slike ting har opptatt meg i dette prosjektet, sier Grøndahl videre.
- Det er grenser for hvor detaljerte vi kan være i filmen, men det er et håndverk som skal skildres riktig. Vi har kommet opp med ordet ”Berghvisker”, for det var nok folk som hadde et eget lag med berget, sier han.
Avhengig av hverandre
Tidlig på 1900-tallet var teknologien langt unna det den skulle bli.
- Mye av kunnskapen var intuitiv, men de var langt framme i Sulis i 1907. Bare Borregaard var en større bedrift i Norge. Og i Sulis var de avhengige av hverandre. Ingen visjonære ingeniører og industrifolk - ikke noen Sulis-gruver overhodet. Men uten arbeidsfolk som var villige til å gå dypt inn i berget å sprenge det i fillebiter, ville det heller ikke bli noen profitt til de på toppen. De var låst sammen i prosjektet om å ta rikdom ut av fjellet, sier Grøndahl.
Brutal virkelighet
De menneskelige kostnadene var imidlertid store, og den kampen fortsatthelt til gruvedriften ble lagt ned på 1990-tallet.
- Det var brutalt. Som arbeider kunne man by på en kobb. Da sa de seg villige til å gjøre jobben og til hvilken pris. Dermed måtte arbeiderne underby hverandre for å få jobb, og det er jo en effektiv måte å sette dem opp mot hverandre på. Dette heter lisitasjon. Det ble delvis umulig å leve på lønningen, og en av utfordringene med slike ting i et filmmanus er at fordi det er så fjernt fra oss nå så må vi forklare det, gjøre lettforståelig, sier Grøndahl.
Fortelle historien godt
Han sier at det å sette seeren inn i systemet blir viktig, og er veldig klar over at kinogjengerne som skal se filmen vet veldig lite om å drive gruvedrift for over 100 år siden.
- Der har vi et formidlingsansvar og skal være litt pedagoger. Kjernen av det jeg og vi gjør handler om det som på engelsk heter A Good Story Well Told. Til det trenger vi karakterer som skal drive oss gjennom 90-120 minutter. Det handler om å ta tak i en personlig historie som publikum vil interessere seg for. Vår hovedperson er en vi følger fra første gang i gruva og hele hans reise videre, sier han.
Kvinnelige agitatorer
Da er fortellerteknikken viktig og da må alt stemme. Kostymer, dialog, musikk og bilder.
- Når slikt fungerer så legger man ikke merke til det. Det er jo selvsagt et mål. Så har vi jo også historiske fakta å ta hensyn til. I dette tilfellet forholder vi oss til den faktiske historien og inni den skaper vi den fiktiv historie, forteller Grøndahl videre.
Han synes det å ha noen slike rammer kan være mer spennende enn å få lov til å dikte opp hva han vil.
- Kvinnelige agitatorer og Helene Ugland i særdeleshet er noe vi har hengt oss opp i. Å være agitator var et kall for mange av de som ble det, sier Grøndahl.
Klokka tre på natta skal hun ha blitt loset fram til sitt første agitasjonsmøte. Minst 300 mann ofret nattesøvnen og møtte i gruvegangen. Disse harde menn, sto musestille og ventet på å få høre hva denne kvinnen hadde å fortelle: «Er ikke dere like mye verd, som stigerne og direktørene? Nei, dere er mer verdt. Forstår dere det? Det er dere og de skitne kraftige nevene deres som har verdi for utsugerne, blir det skrevet om Ugland.
Foretrekker skurken
Til Sulis kom folk fra hele landet og også fra utlandet. Det gir en fordel når rollene skal besettes. I noen norske filmer og serier kan man oppleve en lauskaus av dialekter i en handling eller på et sted der slik ikke virker naturlig.
Grøndahl sier at dersom man spør en skuespiller så vil de oftere spille skurken enn helten.
- Det å skulle finne skurken i seg selv og dermed forsvare hans gjerninger, det er jo noe jeg også må når jeg skriver det. Enhver person er helten i sin egen fortelling og det er skurken i vår film også. Slikt er spennende, sier han.
Nyttig besøk
Han hadde med hjelp av bilder, filmer, google maps og andre kilder. et godt inntrykk av naturen og geografien i Sulis før han kom dit selv.
- Etter befaring på Jakobsbakken, Hanken og i gruvene har jeg fått enda mer følelse av hvordan det kan ha vært. Jeg fikk virkelig en følelse av fjellmassivet. Slikt klarer man ikke på google, slår Christopher Grøndahl fast.
