- Et nivå som er enormt

Det har vært litt av en reise, for å si det mildt. Da jeg var like gammel som den store majoriteten av deltakere er i Dans Fauske, var det å gjøre nettopp det å danse jevngodt med et sosialt selvmord.

Slik er det heldigvis ikke lenger.

Og det var det ikke når klubben endelig kunne invitere til en smekkfull Fauske idrettshall nok en gang. Det er nå gått to og et halvt år siden sist, takket være en liten innpåsliten djevel fra Wuhan.

Men endelig kunne korona være korona, og alle de håpefulle på scenekanten kunne ha full støtte av kjente og kjære i salen.

Gleden var nesten like stor hos vi som satt på de velbrukte plaststolene som hos de der oppe. De kaller det danseglede, og det er fullstendig problemfritt å se hvor det uttrykket kommer fra.

For de som er på scenen, i et mystisk og rått lys, med høy og drivende musikk, de er stjerner for alle.

Det enorme mangfoldet til Dans Fauske er det også umulig å ikke bli imponert over. Det er fra de aller minste i ballerinaskjørt, til magedansere som viser en mykhet i kropp og legg vi andre bare kan drømme om.

Det går fra den ene lille jenta som bare akkurat der og da bestemte seg for at det å stå helt musestille var helt rett for henne, til de som er blant de aller beste i hele verden. Og da snakker vi i flere stilarter og aldersgrupper.

Alt dette, for oss i Fauske idrettshall.

Denne gangen var jeg sannelig blitt en dansepappa selv, med en svingende 11-åring i dress der oppe. Jeg utfordrer hvem som helt til å holde tårene tilbake da, for det aner jeg ikke hvordan man kan få til.

Jeg kunne det i hvert fall ikke.

Og når det ikke kunne bli bedre, så kom det en opplevelse som for meg var så spesiell at jeg nesten ikke kunne sette ord på det.

For jeg har sett veldig mange jenter være veldig gode dansere i hip-hop og streetjazz. Men det jeg ikke har sett så mye av, er gutter som gjør det samme med innlevelse.

Men denne gangen var to av de aller største stjernene for meg de to guttene som danset som om det knapt fantes en morgendag.

Den ene av dem visste jeg var helt rå, for jeg har sett han danse før. Men den andre kom bokstavelig talt inn som lyn fra klar himmel.

Det ga meg rett og slett bare en ekstra plattform med glede å se, på den kveld som var stort sett perfekt fra før av. For nivået var rett og slett skyhøyt. Det er jammen ikke ofte men sitter stille gjennom både barneshow og ungdomsshow i over tre timer, og bare skulle ønske det var tre timer til.

Dans Fauske, hvordan i alle dager får dere det til?

Jeg kan knapt tenke meg en bedre og mer velfortjent aktør tilbake i manesjen igjen. En av de få som faktisk fyller idrettshallen hver eneste gang de inviterer. De som plutselig mistet huset sitt da samfunnshuset ble lagt i grus, og som nå bygger opp et nytt dansemekka på Fauske.

Jeg er så endeløst imponert Dans Fauske, velkommen tilbake igjen.