OVERLEVERING. Lisbeth T. Gieselmann og Aina Paulsen bringer plaggene i poser og sekker til en av lederne på sykehuset Foto: Privat
OVERLEVERING. Lisbeth T. Gieselmann og Aina Paulsen bringer plaggene i poser og sekker til en av lederne på sykehuset

Et møte med noen av de aller mest sårbare

I oktober sist høst ble reisen som var planlagt å skulle gjennomføres to år tidligere endelig gjennomført: Mobiliseringstur for Kirkens Nødhjelp til Tanzania.

Publisert Sist oppdatert

Kirkens Nødhjelp er en norsk bistandsorganisasjon. De jobber i over 30 land med nødhjelp, langsiktig utviklingsarbeid og politisk påvirkning. Det er norske menigheter som er organisasjonens eiere og oppdragsgivere.

Siden 1947 har de forvaltet det internasjonale diakoniarbeidet på deres vegne. Hvert år arrangeres Fasteaksjonen - særlig ved hjelp av konfirmantene. Mange har nok opplevd å få ungdommer med lilla bøsser på døra rett før påska.

For på best mulig måte å kunne gi kunnskap om arbeidet som drives der ute i verden, arrangeres det innimellom turer der de som jobber på lokalplan rundt om i landets mange menigheter gis tilbud om å få bli med. Sånn får vi innsikt i hva pengene faktisk går til – og ikke minst at de faktisk blir brukt til det vi blir fortalt at de skal brukes til.

Vann er et stort tema i Kirkens Nødhjelp. Dette vil vi gjerne fortelle mer om i denne avisa når vi nærmer oss årets Fasteaksjon, for selvsagt utgjorde besøk av vannprosjekter en stor del av reisen vår.

Nå vil vi først og fremst trekke fram et helt annet prosjekt. Vi landet på Kilimanjaro flyplass – og sannelig fikk vi også sett det kjente fjellet ved flere anledninger! Allerede dagen etter gikk ferden med minibuss langt inn i landet, også i flere timer på særdeles humpete grusvei, inntil vi ankom Haydom lutherske sykehus.

MOTTAKELSE. Pleierne på barsel/prematuravdelinga med varmende plagg fra Norge. Foto: Privat
MOTTAKELSE. Pleierne på barsel/prematuravdelinga med varmende plagg fra Norge.

Dette sykehuset ble åpnet i 1955, grunnlagt av norske misjonærer. Det ligger i Manyara-regionen, ca. 300 km. sør-vest for byen Arusha i Tanzania. I dag rommer sykehuset over 400 senger og har mer enn 11 000 innlagte pasienter hvert år.

Sykehuset ble virkelig bygd ute i villmarka – langt fra all sivilisasjon, og det betyr i dag enormt mye for de rundt 500 000 menneskene som «sokner» til dette sykehuset.

Haydom lutherske sykehus eies og drives av Mbulu bispedømme i Tanzanias lutherske kirke og har et nært samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Norad er også en økonomisk støttespiller.

Ved siden av en rekke andre medisinske tilbud, bidrar sykehuset også til at mange nyfødte som tidligere ble lagt til side for å dø, nå gis en sjanse til å overleve.

PREMATUR. En bitteliten venn i varme klær – for tidlig født, var under 1. kg ved fødsel. Foto: Privat
PREMATUR. En bitteliten venn i varme klær – for tidlig født, var under 1. kg ved fødsel.

En måte å gjøre dette på handler om å sørge for at de små holder seg varme. Kuvøser er mangelvare, men det finnes jo andre gode måter å holde varmen på.

Dermed ble vi oppfordret til å ta med oss gode, mjuke, varme strikkeplagg når vi likevel skulle komme på besøk.

Både Aina og Lisbeth utfordret folk i sine menigheter, og utrolig mange tok utfordringen.

EN TAKKNEMLIG PLEIER. Hun ba dem om å vente med å ta bilde til hun hadde skiftet til nye og reine klær på babyen fra en av sekkene. Foto: Privat
EN TAKKNEMLIG PLEIER. Hun ba dem om å vente med å ta bilde til hun hadde skiftet til nye og reine klær på babyen fra en av sekkene.

Det ble nesten litt ekstra spennende med tanke på plassen i kofferten … Men det gikk.

Vi to reiste ned med en og en halv koffert stappet av bittesmå plagg strikket av omsorgsfulle superdyktige strikkere.

FULL KOFFERT. Lisbeth og Aina pakket koffertene full av strikkeplagg som de skulle gi bort. Foto: Privat
FULL KOFFERT. Lisbeth og Aina pakket koffertene full av strikkeplagg som de skulle gi bort.

Mønstrene fikk vi via Kirkens Nødhjelp fra foreninga «Haydoms venner» som bl.a. jobber nettopp med å sørge for jevn levering av slike plagg. Det handler om små gensere (kalt kuvøser), små luer og sokker. I tillegg leverte noen også strikkede babytepper.

Vi begge fikk være med på å levere det vi hadde med oss og møtte opp på fødeavdelinga med store sekker og poser fulle av ullklær.

Det gjorde sterkt inntrykk å faktisk få møte et par av disse bittesmå, altfor tidlig fødte små som nå var gitt en sjanse til å leve opp ved hjelp av både medisinsk innsats – og innsatsen til noen strikkeglade mennesker her nord.

En hjertelig takk til hver og en som leita fram pinner og garn og bidro i så måte.

Powered by Labrador CMS