Et lys imot mørketida

- Det kvile ei natt over landet i nord,
Husan e små der kor menneskan bor.
Men tida e travel i karrige kår,
rokken han svive og vevstolen går
Det leve i løa, i naustet og smia

Et lys, et lys, et lys imot mørketida

Ingen forteller det mer rett og enklere og sant enn Trygve Hoff, i en av sangene hans som jeg syns er fin.

’’Tida e travel”, ja og mange stresser vel rundt om med ALT som må gjøres. Men er det nå sånn at ALT MÅ gjøres?

Nei jeg tror ikke det, Folk kaver rundt og skal komme i mål...men komme i mål med hva? Det handler bare å senke standarden litte grann, mens andre koser seg med å kave rundt. Så heldigvis er vi mennesker forskjellige.

Sjøl er undertegnede blitt litt mer slakk mer årene, når det kommer til rundvask og masse baking og styr. Mye av dette er jo tradisjon. En måtte vaske innerst i skuffer og skap, pusse sølvtøy, og osv.

Husker i mine barnår, ei mamma som vasket kjøkkenet, skapene og det ble lagt nytt papir i bunnen av skapet. Tepper var fjernet av gulv uka før jul, og hengt ut samt duker ble tatt av bord og benker.

Herregud så ukoselig og stusslig, Sånn er det kanskje ennå hos enkelte som ønsker å ha det sånn og som trives med det og at det minner om jul. Hos oss er det blitt en vanlig helgevask, med litt julepynt og stæsj og tenker at det er godt nok.

Når en jobber i turnus, er det kanskje mange juledager en ikke er heime, og er du riktig heldig jobber du både lille julaften, julaften og 1. juledag. Så da blir det litt sånn på gefylen og må droppe kvelden før kvelden og kanskje en lang frokost julaften.

Tradisjoner er til for å brytes, var det noen som sa til meg, og det er faktisk sant. En har innordnet seg med at sånn er det. Så derfor har vi i min familie ikke kunne lage oss spesielle tradisjoner som blir gjort hvert år. Vi gjør det beste ut av det å jul bli det lell, sjøl om ikke gryteskapet ble vasket i år.

Men noe som virkelig minner om jula er flatbrød og det vi inni fjor’n kalle førr eggbøta.

Eggbøta er flatbrød som blir delt i 4, fuktet med vann og lagt på hverandre med klede til de blir myk. Kokt egg eller kjøtt blir brukt, og en bretter lefsene som en Wraps, eller på din måte med godt smør og egg eller kjøtt.. Dåkker ana asså ikkje.....

Helt fra jeg var lita var jeg med å fikk bake flatbrød ilag med mamma og bestemor, og en gjeng med andre ”bakekjerringer”

Det var tradisjon at på gårdene hadde de bakadaga hos hverandre. I nyere tid ble det på kjøkkenet til de som hadde store kjøkken, eller i kjelleren. Noen kjevla og ei strekte. Jeg kan huske bestefar som steker og latteren og historiene mellom bestemor og nabokjerringene som gav gjenlyd i rommet. Lukta, stemninga, praten, latteren, melstøvet og lyden av dansende kjevler og lyden av ovnsvarmen. Det beste var at etter bakinga var ferdig vanka det møsbrømlefser på oss alle.

Så flatbrødene e kommet i boks fra ei av bygdas flinke bakere så jula e i den grad berga.

Tidligere i høst skrev jeg om høsten og litt om mørketidsdepresjon som jeg og sikkert mange ”sliter med”. Men tenk dere, i år var november en saga blott. For en måned. For noen dager vi har hatt inni Salten. Iskalde temperaturer, resulterte i ”lyse” dager, og nordlys om kveldene. Varmepumpa jobba som bare juling, og vedlaaet minker, når det inni Misværfjorden daglig lå stabilt på mellom 10 og 18 grader. Dette gjorde det enklere for hvermansen.

Vipps var November over og vi langt inni desember allerede. Desember er jo måneden som rører noe i sjelen vår, og hvor smilene løsner lettere, men også gråten du bærer med deg og alle lagene mellom før og nå ,møtes.

Det beste er at om bare noen dager er det vintersolverv og dagene blir lysere. Den mørkeste tida på året e snart en saga blott, og det blir plutselig litt lettere å dra pusten, I år gleder vi oss til jul.

Som Trygve Hoff, avslutter sangen sin med ...

-Dagen e borte og natta e stor

men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria

et lys, et lys, et lys imot mørketida

Ei velsigna julefeiring
til dere alle ønskes.

Ukas spaltist er 55 år, gift med ”Biggen”, mor til to voksne sønner, bor i hjertet av Salten, Misvær, hjelpepleier i hjemmetjenesten, nestleder (12 år) i Menighetsrådet, sopran i Nord-Norges eldste kor, medliturg, tillitsvalgt, frilanser i Saltenposten, fotograf, strikkeglad osv...