Et krevende stykke Nordland

Det er knyttet ei heftig historie til nordlandskoftas tilblivelse, en historie som strekker seg helt tilbake til 1940. Dette var noe av det Sissel Kristensen fortalte om da hun var på Fauske Strikkefestival.

Sissel som til daglig er på finne på Marihøna på Rognan har stor kunnskap om strikkehistorien. I foredraget fortalte hun om de tre mest populære strikkekoftene her i landet, en historie hun har utdypet til Saltenposten.

Øverst over disse strikkeplaggene troner Setesdalskofta som nok er verdens mest populære strikkeplagg. Den finnes i utallige variasjoner. Kronprins Haakon brukte for eksempel setesdalskofte da han tente OL-ilden i 1994.

Les også: Med hendene som strikkepinner
Dernest er det fanakofta og nordlandskofta. Ikke ukjente Oddgeir Bruaset har skrevet 75-års boka om Rauma ullvarefabrikk. I boka fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn nordlandskofta, og at kofta ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.

Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk.

I starten på krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken vei det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro.

Historien om nordlandskofta startet i 1940 med Margit Nedrehagen og den heldige eieren av den første nordlandskofta, presten Steinar Digernes som virket i Bodin menighet.

Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han inntekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær.

Da dette kom den troende strikkersken Margit Nedrehagen for øret fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien skulle få ei god og varmende kofte i den ellers så kalde og tunge tida.

Tilfeldighetene hadde det til at Steinar Digernes bror var direktør ved Rauma ullvarefabrikk, og det var nok slik at historien om prosten i Bodin nådde helt ned til Vestlandet.

Margit Nedrehagen følte seg reint inspirert av oppgaven, og strikket koftene i et nytt og prydefullt mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor takknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk.

Og presten var ikke aleine om å synes det var vakker. Jakka slo an særlig i Nord-Norge.

Ifølge Husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt.

Disse strikkeplaggene ble rask populære, og som følge av det ble dem også strikket til barn. Da gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød, som hovedfarge sammen med hvit.

Fargevalget vil jeg anta ble som det ble ut fra hva som er enkelt å få tak i. De fleste av oss har sett sauer fra hvit, lys grå og brunsvart, forklarer Sissel Kristensen.

Da vi besøkte Sissel på Marihøna på Rognan, gikk hun selvsagt rundt i ei nordlandgenser.

Norlandskofta eller Nordlandsjakka ble lansert av Rauma ullvarefabrikk for mer enn 70 år siden, og er blant Norges mest solgte strikkeoppskrifter. I denne kolleksjonen finner du de klassiske variantene med litt mer moderne snitt, men også noen herlige moderne tolkninger av denne udødelige klassikeren blant Norske strikkeikoner.

Den er i følge ullvarefabrikken blant Norges mest solgte strikkeoppskrifter. I denne kolleksjonen finner du de klassiske variantene med litt mer moderne snitt, men også noen herlige moderne tolkninger av denne udødelige klassikeren blant norske strikkeikoner.

Ullvarefabrikken sier selv på sine nettsider om Nordlandskofta:

- Slipp kreativiteten løs blant herlige garnkvaliteter og et vell av farger, og skap deg din egen hjemmestrikkede favoritt med utgangpunkt i dette nydelige designet.

Fanamønsteret har lenge vært blant de mest populære strikkemønstrene i Norge. Selve mønsteret har sin opprinnelse i Fana, en flott bydel like utenfor Bergen. Mønsteret ble først brukt som hverdagstrøye for menn.

Den mest kjente Fanatrøya er den stripete i to farger, og de eldste vi har bevart i Norge er fra 1800-tallet. Disse var i en annen fasong og mønster enn kvinnetrøyene. Kvinnetrøyene var ofte ensfarget og strikket i relieffstrikk, hvor mønsteret ble dannet ved rette og vrange masker. Fargen på plagget viste om kvinnen var gift eller ugift.

Mannstrøyene var oftest tofarget og glattstrikket, hvorav nederste delen var ensfarget. Denne delen vistes ikke likevel siden trøya ble stappet ned i buksa.

Slike strikketøyer av hjemmespunnet garn var blant de mest dekorative plaggene som ble brukt på bygdene. Noen mannstrøyer fikk navn etter geografiske områder og de mest kjente er Fanatrøya og Setesdalskofta.

- De eldste strikkinger med mønstrer går helt tilbake til perioden 1470 og 1510, men det finnes funn som er enda eldre, da i hovedsak strømper, forklarer Sissel Kristensen.

Hun forteller at dette trolig kom fra Middelhavslandene til Norden.

Strikketeknikken fant veien til Norge og i løpet av 1700-tallet var strikking utbredt over så å si hele landet. Lokale tradisjoner vokste fram på slutten av 1800-tallet, og vi fikk blant annet selbuvotter, setesdalskofter og fanatrøyer. I nyere tid har vi også fått Nordlandskofta.

- For ti år siden fikk vi på garnbutikkene fem til ti ganger i året nye hefter med strikkemønstre fra leverandørene. Nå kommer det 15-20 hefter hvert år, forteller Sissel Kristensen.

Selv har hun 10-12 ulike leverandører. Hun selger over 200 ulike garnsorter i butikken.

- Jeg er vel litt over middels strikkeinteressert, smiler Sissel Kristensen litt lurt. For 12 år siden overtok hun butikken med klær og garn, etter hvert har det blitt bare garn.

- Strikking har tatt fullstendig av og det er utrolig morsomt å få være med på det, avslutter den litt mere enn «middels interesserte» strikkedama fra Saltdal.