Et ishotell som trekker turister

- Vi har også noen svenske familier som har besøkt oss, noen briter og noen damelag som har sjampagnetreff her, forteller leder Andrea Fritsche (24) ved Iglootellet.

Hun tar begeistret i mot Saltenpostens utsendte en mørk mandag kveld i februar ute på parkeringsplassen på Kraja camping. Her står også sammen med sin stedfortreder Laila David (23). De er begge tyske, men snakker forbausende godt engelsk. Ingen av guidene her er svenske, noe som får meg til å heve øyebrynene.

Iglootel drives av det tyske flyselskapet Flycar. De flyr biltestere fra flyplassene i Stuttgart, München, Frankfurt Hahn og Hannover til Arvidsjaur. Samt fra Birmingham.

- Selskapet flyr testerne oppover på mandager og nedover på fredager. Vi ville se om vi kunne fylt opp flyene og tilby weekendturer, da vi så et potensial for turisme her i Lappland, forklarer guidene.

Tyskerne kommer til et fremmed snø- og nærmest folketomt landskap på vel tre timer. Ikke lengre enn det vi bruker på kjøreturen fra Fauske.

Førsteinntrykket av attraksjonen er ikke imponerende. Det ser ut som om noen brøytebiler har samlet snø i fra Arjeplogs sentrumsgater i noen svære hauger på et stort område. Riktignok ser jeg en høy buet inngangsdør av tre og bokstavene Iglootel risset inn på framsiden.

Andrea Fritsche foreslår middag før omvisningen, og det er en god idé fordi magen roper etter føde. Hun åpner døra og vi går inn i en korridor av glitrende snø. Det er da dette blir interessant.

Ishotellet er som en spennende labyrint av rom med lyseffekter, dekor og rare ting i veggene. Vi er omgitt av ren og kjølig snø, og det lukter friskt.

Med ett er vi inne i en spisesal hvor det er høyt under det iglo-formede taket. Jeg kan bestemme i hvilket hulrom jeg vil sitte på reinskinn. På bordet står elektriske tente lys. Stearinlys lager for mye sot og avgir varme.

En kokk serverer gravet laks, flatbrød og tyttebær, elg til middag og sjokoladeterte med deilige bær til dessert. Det smaker fortreffelig, og i mellom munnfullene spør jeg om Iglootellet.

Det siste døgnet har det vært væromslag, og det er noen få plussgrader ute. Men inne ligger temperaturen på to minus.

Det er tredje gangen ishotellet er blitt bygd opp i Arjeplog. Tidligere ble det bygd opp nært elven i Abborträsk. Men det viste seg å være for langt unna aktiviteter som turistene ønsker.

- Noen vil oppleve hundesledekjøring, noen vil på elgsafari og noen vil lære seg om samisk kultur og tradisjoner, forteller David.

For husvarme tyskere er det også kanskje et sjokk å overnatte mellom seks meter tykke isvegger. Jeg spør om hvor mange som avbryter nattoppholdet.

- Jeg vil si at 95 prosent gjennomfører overnattinga, sier Fritsche.

De har altså rom innendørs om noen får panikk. Hun forteller om et par i 70-årene som nylig var her.

- Hun hadde aldri sovet i sovepose før, og hun klarte det ikke rett og slett.

Fritsche forteller også om en travel forretningsmann som i fjor fikk et opphold her i gave hos sin frue.

- Han var så fornøyd når han kom hjem at han fikk en ny tur i år. Og da uten aktiviteter, han ville bare kjøre rundt i bil her i dette fantastiske landskapet.

Jeg er ferdig med å spise og er klar for omvisning. Hver torsdag er det etter-jobb-fest for biltesterne og lokalbefolkningen her. Et tilbud som er blitt godt benyttet. For 12,5 euro kommer en inn og det følger med en enhet alkohol.

I en liten krok som er pyntet opp med et utstoppet elghode står det et stort fotballspill-bord. I et annet rom er det en gjennomsiktig isbar og i et rom innenfor der igjen er det nærmet som et diskotek. Høy musikk spilles og på golvet er det et slags rutete gulv. Et dansegulv som også inneholder et digitalt spill.

- Hvis noen begynner å fryse så kan de stå på denne og være i aktivitet, forteller guidene.

Jeg får prøve. På en stor skjerm foran meg dukker det opp en hvit kanin. Jeg er kaninen og jeg må hoppe fra side til side for å unngå sammenstøt med diverse hindre. Det går fortere og fortere og plutselig krasjer jeg. Game over.

En dør går ut til en halviglo uten tak. Her kan man sitte på reinskinn og nyte stjernehimmelen, varmen og flammene fra utegriller. Også den eneste plassen i ishotellet en kan røyke. I et annet uterom er det tre boblebad. Det er også tilgang til badstue inne på servicesenteret på selve campingen. Og det er her dusjinga foregår. En iskorridor forbinder dette sammen.

Jeg får også se flere av de ti soverommene. Her er det plass til seks personer i hver «boble», og de har hver sitt tema med utsmykning på veggene.

Laila løfter opp et reinskinn og viser at det er vanlige madrasser under som ligger i en ramme av tre.

Vi går på lyst tregulv, som minner om klopper. Første året var det ikke planker på gulvet, men da ble det veldig glatt, samt at snøen ble fort skitten. Nå sørger guidene daglig for å gå over gulvene med å fylle på med ren snø.

På mange av veggene er det innrisset navn på sponsorer som jeg ikke har hørt om. Noen sykkeldeler er også innefrosset i veggen i ramme av klar is. Merket produserer sykler for vinterføre.

- Iglootellet kunne ikke klart seg uten disse sponsoravtalene. Vi drar nytte av hverandre, forteller David.

Utsmykningene er laget av studenter fra Sveits som studerer kunst og håndverk.

Fritsche kan ikke si eksakt hva det koster å sette opp det sesongbaserte hotellet, men det kostet langt mer det første året enn nå.

- Nå har vi investert i egne snøkanoner og utstyr, så vi slipper å leie. Iglootellet går bra, og vi kommer også til å bygge det opp til neste år.

Da kan det bli forandringer igjen, og det har det vært hvert år. Det er fordelen med å bygge det på nytt hver vinter.

Jeg har med badetøy og kan avslutte en lang arbeidsdag i et varmt boblebad. Jeg skal overnatte helt alene i snøhotellet, og det kjennes litt rart ut. Det er lenge siden jeg overnattet i en snøhule, og dette kjennes ganske likt ut.

Mens jeg ligger og ute i boblene og hører på vinden, så kommer Fritsche ut og spør om jeg mangler noe. Om jeg våkner på natta, så skal jeg bare ringe henne.

Hun kommer tilbake år etter år for å jobbe i vinterland.

- Det er mye jobb og jeg jobber hele uka, men jeg liker meg her. Som regel tar jeg en måneds sommerferie.

Søvnen er så som gjennom natta. Jeg liker den dempede stillheten er her. Den er som inne i en vanlig snøhule. Men jeg angrer på at jeg ikke tok med min egen vinterdunsovepose.

Det blir litt kjølig på morgenkvisten. Når jeg sjekker ut er en gruppe allerede sluppet inn i hotellet. Resepsjonisten spør om jeg vil ha et diplom etter overnattingen.

Neste stopp er butikken i Arjeplog. Jeg har tenkt å spørre noen lokale som bor her om ishotellet. Ved et kaffebord sitter Ann-Kristin Jacobsen og Max Holmlund. De har ikke vært inne i ishotellet.

- Nei, vi bor vel for nært, og så får jeg nok av snø og is om vinteren, spøker Holmlund.

Så legger han til at uten biltestestinga her oppe så hadde det ikke vært liv laga i Arjeplog.