Et inferno som slukte sentrum i løpet av noen timer

Nyttårsfeiringen var så vidt unnagjort for saltdalingene den iskalde fredagen som var 5. januar i 1979.

Unger lekte med nyåpnede julegaver, og de voksne var akkurat kommet inn i hverdagen etter julefeiring og den påfølgende overgangen til det siste året før 80-tallet ble en realitet.

Men nå var det straks helg igjen, og man kunne få en fin avslappet start på det nye året.

Lite visste innbyggerne på Rognan at om noen timer, skulle nesten hele sentrum være redusert til en rykende haug med aske og forvridde rester av gamle minner.

Trehusbebyggelsen på Rognan var viden kjent, og det var et tett og intimt sentrum som var selve hjertet i både næringsliv og kommunal forvalting i Saltdal.

De koselige gatene og smugene har vært hjem til utallige mennesker siden storbrannen i 1914 tok store deler av det samme sentrum i flammens rov.

I flere av dem var det butikker og andre forretninger, gjerne med boliger i andre etasje. Men nå var det stort sett forretninger som lå i sentrum, med bare sporadiske boliger.

Ved sjøkanten lå de allerede da svært kjente bryggene, som gjennom årenes løp har vært Rognans ansikt ut mot fjorden.

Men fredag kveld, den 5. januar 1979, skulle Rognan bli endret for alltid.

- Jeg fikk en telefon hjemme, og beskjeden jeg fikk fra redaksjonen i Nordlands Framtid i Bodø besto av bra tre ord, forteller Arild Steen Ellefsen i dag, 40 år etter infernoet herjet.

- Rognan brenner! Fotografér!

Som frilanser for avisen i Indre Salten, var det bare å komme seg ut i den iskalde januarkvelden og gjøre som han fikk beskjed om.

- Jeg hadde heldigvis to kameraer med meg, ett med fargefilm og ett med sort-hvitt. Jeg kom til en verden som nesten var vanskelig å kjenne igjen, for det var så enorme flammer. Hele sentrum sto i brann, forteller Steen Ellefsen.

Han tok flere hundretalls bilder, noe som var svært mange til å være i filmens tid.

- Det var ikke som i dag nei, sier Arild lett humrende.

- Man måtte prioritere hva man tok bilder av, men jeg prøvde å få dokumentert så mye som mulig av det som skjedde.

For de som i dag forholder seg til mobilkamera og epost, er det kanskje vanskelig å forstå hvordan det var å jobbe i media.

- Jeg fikk beskjed om at det var et helikopter på vei til Rognan med mannskaper, og det skulle ta filmene med tilbake til Bodø. Jeg kom til landingsplassen og holdt dem opp, så kom det noen og hentet dem. Da kom de fram og ble brukt i avisene, forteller Steen Ellefsen.

Brannen på Rognan ble førstesidestoff i mange av riksavisene også i dagene som fulgte. Det sier seg nesten selv når et helt sentrum på et tettsted forsvinner i løpet av én og samme natt.

- Jeg fikk beskjed fra Bodø om at det var mange som var interessert i bildene, og at de hadde sendt dem videre til mediene i Oslo. Da måtte jeg holde øye med dem og klippe ut de artiklene som hadde brukt mine bilder. Jo mer de ble brukt, jo mer synlig ble tragedien. For det var virkelig det det var.

Steen Ellefsen er så stor Saltdals-patriot som det er mulig å bli, og har fulgt lokalsamfunnet i mange år.

Men minnene fra denne kvelden er noe som aldri slipper taket.

- Det gjør noe med deg, og med hele samfunnet å være vitne til en slik hendelse som dette. Rognan var noe spesielt før brannen, og har heldigvis fortsatt med det etterpå også. Gjenoppbyggingen ga Rognan en helt spesiell egenart i sentrum, og det ble veldig fint da det åpnet i 1986. Men det er klart, brannen vil alltid være i minnet til de som opplevde den, selv om det er 40 år siden det skjedde, sier Arild Steen Ellefsen.