HJEMREISE. Familien Kjerpeseth Rossi fulgte selvsagt Olga til flyplassen da hennes år på Fauske videregående og hjemme hos dem var over tidligere i sommer. Nå sees de snart igjen. Fra venstre Remi, Andrea Henriette, Noel, Olga Koopmann, Dina og Kristin.
HJEMREISE. Familien Kjerpeseth Rossi fulgte selvsagt Olga til flyplassen da hennes år på Fauske videregående og hjemme hos dem var over tidligere i sommer. Nå sees de snart igjen. Fra venstre Remi, Andrea Henriette, Noel, Olga Koopmann, Dina og Kristin.BESØK. Olga hadde besøk av familien mens hun var på Fauske. Her ferier hun 17. mai med mamma Ellen og lillesøster Frida. Alle foto utlånt av Kristin K. RossiSKITUR. Olga sin far Martin, Noel, Olga og Kristin på skitur i vinter.

- Et fantastisk flott år med Olga

Familien Rossi på Fauske hadde utvekslingsstudent hos seg sist skoleår. Det ville de ikke vært foruten.

Publisert Sist oppdatert

15. august drar Kristin Kjerpeseth Rossi (42), barna Dina (19), Andrea Henriette (16), Noel (8) og mannen Remi Rossi (47) til Tyskland.

Der venter et etterlengtet gjensyn med Olga Koopmann (17), utvekslingsstudenten som ble en del av familien for snart et år siden.

- Vi gleder oss veldig til å se Olga igjen, denne gangen i hennes omgivelser, sier Kristin.

Familien ble vertsfamilie ganske spontant i fjor vår.

Tanken dukket opp i april, og avgjørelsen ble tatt i mai.

AFS, som er arrangør, lager en presentasjon av eleven, og den omsettes til norsk og så kan potensielle vertsfamilier gå inn og lese.

- Man kan søke på elever fra et bestemt land, spesifikke interesser som idrett, musikk, dans og drama, friluftsliv eller håndarbeid og lesing. Da vi søkte første gang var ikke Olga der. Hennes profil kom ut samme dag som vi faktisk hadde hjemmebesøk av AFS. Vi tenkte med én gang at dette var en match. «Det blir henne», sa vi - og bra var det, forteller Kristin.

Hvorfor de ble vertsfamilie?

Det var litt impulsivt, og de hadde hørt om en del norske studenter som hadde kommet til litt «rare» vertsfamilier i USA.

- Vi tenkte: Ja, ja - vi er rare vi også, men kan hende har vi noe å tilby, ler hun.

I tillegg skulle datteren Andrea begynne på videregående der hun skulle ha tysk. Da var det greit å ha noen til å hjelpe.

- Til tross for at AFS sier at kommunikasjonen hjemme skal foregår på norsk?

- Joda.. Og det gjorde den, selv med en potensiell privatlærer. Fokuset var at Olga skulle lære seg norsk. Jeg ser at det ikke er det beste argumentet. Men Andrea lærer seg fortsatt tysk, og hun kunne ikke hatt noen bedre å spørre om hjelp, sier Kristin.

Og Olga snakket fort flytende norsk - på dialekt, så de bommet åpenbart ikke så veldig på opplegget.

- Hun var en perfekt match. Jeg kjente det i hjertet da hun kom ned trappa på flyplassen og rett bort til oss med klem. Det var rett fra første øyeblikk. Vi hadde litt kontakt på e-post i forkant, men ikke mye, sier Kristin videre

- Jeg fikk nok inntrykk til å skjønne at hun hadde en flott familie, og at dette ikke kom til å bli noe kræsj. Det er også litt vanskelig å kommuniser på engelsk i forkant. Det er ikke førstespråket til noen av oss, og man får ikke alltid ordlagt seg slik man vil. Språk er fullt av nyanser, påpeker hun.

Kristin tar i bruk sterke uttrykk etter å ha vært mamma i en familie på seks i ett skoleår.

- Da hun var her var hun en enorm berikelse. Nå er det et stort savn. Hun savner heldigvis oss også. Jeg snakket med henne nylig. Hun har en fantastisk familie i Tyskland, som jo vi har møtt, og ei mamma som driver og lærer seg norsk nå, forteller Kristin.

Mens Olga var i Norge, satt moren hjemme og så på norske tv-serier og lærte seg språket.

Som vertsfamilie stiller man med kost, losji og hjerterom. Ut over det, kan man bestemme litt selv.

- Kostnaden til personlige ting som klær, å dra på kino på eget initiativ, bli med i fotballklubb eller slik, dekkes av eleven selv. De skal bo og spise gratis. Hvis vi som familie bestemmer oss for å dra på kino med alle, så kjøper vi billett til henne også. Det er litt opp til hver familie hvor mye man gjør ut av det, men det skal jo speilet et vanlig familieliv, sier Kristin.

Om det frister til gjentakelse?

- Slik det er nå, så er nok vi ferdige. Ikke fordi det er skummelt eller at vi ikke vil, men det er urettferdig for en ny elev å skulle bli sammenlignet med Olga. Hun ga selv uttrykk for at hun syntes det var litt godt at vi gjorde dette sammen for første gang, sier hun, men legger til:

- Man skal aldri si aldri. Det er ikke vanskelig å være vertsfamilie. De som kommer hit, kommer fordi de har lyst til å oppleve Norge, samfunnet og kulturen her. Skulle Noel finne ut at han har lyst til at vi skal gjenta det for eksempel når det blir hans tur å begynne på videregående, så er ikke det noe vi sier klart nei til nå.

Kristin håper nå at andre åpner sitt hjem for en elev fra et annet land.

- Vi har fått masse igjen, og det har også beriket klassemiljøet. De på skolen lærte nok mye de også, og det å få inn en utenlandsk elev har nok gjort noe bra med dem også. Vi opplevde at de var utrolig rause, snille og inkluderende med Olga, og det ble skapt flotte opplevelser for mange, sier hun.

- Olga kom hit med stor interesse. Hun ønsket å bli kjent med folk, se hva vi gjør, smake på maten. Den falt med ett unntak i smak. Hun fikk blant annet med seg en kilo brunost til hjem til Tyskland, og når vi nå reiser på besøk, så blir det nok en til med i kofferten, sier Kristin Rossi og gleder seg veldig.

Det gjør de alle sammen. Både familien Kjerpeseth Rossi på Fauske og familien Koopmann i Potsdam.

ESPEN JOHANSEN

Powered by Labrador CMS