Er vi på lag, Kristensen?

Det er alltid hyggelig å se at andre partier ser verden litt på samme måte som oss i Rødt. Denne gangen er det Lars Helge Kristensen som målbærer et syn på klimapolitikk som tangerer vårt.

Det er likevel noen forskjeller på hvordan vi ønsker å løse det problemet vi begge ser.

Rødt har et tydelig syn på EU. Vi vil ikke være en del av det. Hovedsakelig på grunn av at EU er en aktør som i alle henseender baserer seg på markedskreftene og kapitalismen. Det er en frihandelsaktør som kun er opptatt av at markeds-
kreftene skal kunne virke fritt over grensene. Det gjelder også lønninger og andre velferdsordninger vi har jobbet lenge for å oppnå her i landet. Vi skal visst harmoneres med resten av Europa på alle felter. Tvunget inn i konkurranse med de, til enhver tid, dårligst betalte arbeiderne i Europa. Hvorfor? Jo, for at de som nå er veldig rike, skal bli enda rikere. Og for at det skal kunne skje, må alle vi andre bli litt fattigere.

I 2022 ble det produsert ca. 13 TWh med vindkraft i Norge. I 2022 var vår nettoeksport på ca. 12 TWh. Det vil si at kun 1 TWh av produsert vindkraft ble igjen i landet. Videre påstås det at vi går mot et kraftunderskudd i Nord-Norge om kort tid. Det ble i 2022 eksportert ca 10 TWh fra nord til sør. Det kan tolkes som at stort sett all eksport ut av landet i 2022 kom fra nord.

I tillegg skal vi åpenbart bli Europas kilde til grønn energi. Dette ved å bygge ned stort sett alt vi har av ubebygd natur for å sette opp store industrianlegg i naturen med vindturbiner. Sittende regjering forsøker å villede oss til å tro at denne ekstra strømmen vi «må lage», skal gå til næringsutvikling i
Norge.

Så til Kristensens bekymring angående hva EUs direktiv om energiklassifisering av eneboliger vil koste for folk flest. Rødt mener vi bør utvikle den kraftproduksjonen som gir minst inngrep, før vi begynner å rasere naturen og vår allmenning. Den beste strømmen er den vi ikke bruker. Med en satsing på Enøk, solceller på hver enebolig og næringsbygg samt oppgradering av eksisterende vannkraft har vi et potensial på mellom 50-60 TWh i året. Det vil kunne dekke vårt kraftbehov i overskuelig fremtid, hvis vi ikke skal forsyne et umettelig Europa med grønn strøm, som kanskje er nok til å lade Europas mobiltelefoner og litt til. Eller fylle landet med datalagringssentre for tik tok og kryptofabrikker.

Enøk og solceller har den fordelen at de er med på å redusere strømregningen til folk flest. I tillegg skaper det lokal aktivitet. Det gir oppdrag til den lokale snekkeren og elektrikeren. Så er det kortreist kraft. Den produseres der den brukes og krever ikke forsterkning av nettet. Dette vil være noe folk flest vil tjene på.

Ser vi på vindkraften er det i grunnen kun kraftselskapene og utbyggerne som tjener på det. Og utbyggerne tar med seg alt overskudd ut av landet til ulike skatteparadiser. Videre må nettet oppgraderes kraftig for at man skal kunne levere balansekraft når turbinene står grunnet lite vind, og regningen for det, kommer på vår nettleie.

Vi i Rødt har tatt et svært tydelig standpunkt mot vindkraft på land, og vi var i fronten i kampen mot Blastr Green Steel som ville ta for seg av vår allmenning, vår historie og vår identitet. Det var faktisk vi, tro det eller ei, som stod på hardest for å passe på at ikke alle hyttene i Sulis ble verdiløse over natten. For tro meg, de hadde ikke vært mye verd med et industriområde som nabo.

Når denne situasjonen er kommet dit den er nå, mener vi at dette er en styrt politikk fra sittende regjering. Det har de all rett til, men da må de også ta ansvaret for den ekstra belastningen dette gir vanlige innbyggere. Derfor bør staten ta et spesielt ansvar for den kostnaden denne politikken påfører folk flest. Solide støtteordninger og subsidier til Enøk og solceller til alle oss som nå lider under denne politikken. Heller det enn solide subsidier og garantier til batterispekulanter som tar ut titalls millioner i styrehonorar til seg selv og forsøker å korrumpere en hel kommune. Ja, jeg tenker på Freyr og Rana kommune.

Enøk og solceller gir en direkte innsparing for oss og for samfunnet, i stedet for å fylle lommene til spekulanter som tar med seg pengene til Sveits. Jo mindre vi bruker, jo mindre strømstøtte trenger vi. Burde være en vinn-vinn situasjon.

Derfor hadde det vært betryggende om Kristensen også hadde nevnt noe om FrPs holdning til vindkraft i vår felles natur. Vi har jo fersk erfaring med dem angående det. Det hadde vært fint å føle seg trygg på at de ikke enda en gang snur i siste time. Så vil jeg jo tro at også FrP ønsker lokal verdiskapning velkommen. Så dette med Enøk og solceller bør jo absolutt være noe FrP kan støtte opp under. I stedet for å løpe vindkraftlobbyens ærend.

Vi er også enig i at å sende verdifull strøm til sokkelen eller til Melkøya er meningsløst. Nå er det dessverre lite vi kan gjøre med det lokalt, men det er jo greit for velgerne å vite hvor vi står uansett. Det samme mener vi er tilfellet for den omtalte datalagringen og kryptoutvinning. Det er like meningsløst å bruke vår kraft til dette som til sokkelen og Melkøya. Datalagring og kryptoutvinning skaper nesten ingen arbeidsplasser, men belaster nettet i stor grad. Noe vi som sagt må betale regningen for over nettleia. I tillegg bidrar det minimalt til lokal verdiskapning. Snarere tvert imot ser vi at denne typen bedrifter legger igjen så lite som loven til-
later, og litt mindre hvis de klarer.

Dette kan vi kan ta stilling til
lokalt, så her det er det viktig for velgerne å vite hvor man står. Så om vi har FrP med på laget mot datasenter og krypto vil tiden vise, men hvis de ikke er imot, sier det noe om hvor lite viktig de synes lokale arbeidsplasser er.

Til slutt. Når det kommer til å ta avstand til EU-direktivet, kan velgerne være trygg på at Rødt ikke bare tar avstand til direktivet, men til EU i sin helhet. Vi vil ha en makspris på 35 øre/KWh og er imot en politikk som vil øke vår kraftproduksjon for eksport. Vi må klare å ta vare på både klima og natur og ikke gi bort våre verdifulle naturområder til spekulanter og tyske pensjonsfond.

Kjetil Sørbotten
1.kandidat,
Rødt Fauske