Endelig VM igjen

For oss som er glade i sport er partallsår mye bedre enn oddetallsår. Både vinter- og sommer-OL er i partallsår, og både EM og VM i fotball er i partallsår. Norge er ikke med, men VM blir uansett et overflødighetshorn av fotballmessige godsaker, og skal bli en fryd å følge.

Det første VM jeg husker godt er 1982. Sterkest står to land.

Brasil med den fantastiske midtbanen med den lyse krølltoppen Falcao, den røykende barnelegen Sócrates, fantastiske Zico og Éder - mannen med verdens hardeste skudd på den tiden. 2-1 målet hans mot Sovjet og Rinat Dasaev, verdens beste keeper da, er limt på netthinna.

Og jeg husker Frankrike. Med en nesten like imponerende midtbane med bittelille Alain Giresse, superstjerna Michael Platini og eksotiske Jean Tigana, en tekniker av rang.

– Han kan drible ti mann i en telefonkiosk, men treffer ikke en lastebil på to meters hold, sa NRK-sportens legendariske Knut Th. Gleditsch.

Og Patrick Battiston. Sistnevnte offeret for fotball-VM sin mest brutale takling gjennom tidene fra den tyske keeper Harald «Toni» Schumacher.

Det endte med hjernerystelse og utslåtte tenner hos en bevisstløs Battiston. Men frispark fikk han ikke, og ballen han så vidt nådde, den gikk utenfor målet.
Brasil røk ut på eget naivt forsvarsspill mot Italia, Frankrike på straffer mot Vest-Tyskland.

Det er alltid en historie i et VM.

Den mørkeste av dem alle kom i 1994.

Etter 50 landskamper og ett mål for Colombia scoret den AC Milan-aktuelle midtstopperen Andrés Escobar selvmål mot USA. Colombia tapte 1-2.
Det ene resultatet av dette selvmålet var at Colombia røk ut av VM. Det andre er ett av VM-historiens mørkeste øyeblikk.

Humberto Castro Muñoz er navnet på en livvakt i Medellin i Colombia. Hans arbeidsgivere var to brødre som eide et stort diskotek, El Indio Bar.
Brødrene hadde stor tro på colombiansk suksess i VM og hadde satses store penger.
Escobar fikk skylden for elendigheten i VM og etter et besøk på nevnte diskotek fikk han følge av livvakten ut til bilen.

På parkeringplassen avfyrte Muñoz, (alene eller sammen med flere - bare han ble dømt), minst seks skudd mot Escobar, og vitner har sagt at for hvert skudd ropte han «Gol!», som er spansk - for mål.

Han hedres fortsatt hvert år i colombiansk fotball, og fikk i 2002 en statue i Medellin.

Andrés Escobar ble bare 27 år.

Årets VM i Brasil føyer seg pent inn i rekken av sterkt kritiserte idrettsarrangementer.
Man har anslått at VM vil koste 60 milliarder, og til tross for forsikringer om det motsatte, så ender det opp med at staten må ta mesteparten av regning. Det er tragisk for majoriteten av landets 200 millioner innbyggere.

Tar man med at Brasil også skal arrangere det enda dyrere sommer-OL i 2016, kan man skjønne frustrasjonen – selv i fotballgale Brasil.

Men det blir VM. Og det blir også en fest. For det kan brasilianerne. TV-kameraene vil bruke det meste av sin tid på fotball og glede. Men vit at virkeligheten har flere sider.

Sportslig sett kan det bli et kanonmesterskap.

Spørsmålene er mange.

Kan Brasil fjerne spøkelsene fra 1950 da de bare skulle hente gullet, men tapte?
Skal et afrikansk land endelig gå skikkelig langt? Skuffer England som vanlig? Og kan colombianske Faryd Mondragon komme innpå i en kamp og sette rekord? Han fyller nemlig 43 år den 21. juni, og kan bli VMs eldste spiller.

Det starter 12. juni og varer til 13. juli. Det er 64 kamper.
Det skal kåres én vinner.
Godt VM – Heia fotball!