En (vid)underlig jobb

Om et minutt eller to er du ferdig med denne teksten, sannsynligvis for godt.

Det er jeg også, og ikke bare fordi jeg nå tar ferie og overlater spalteplassen til gode kolleger. Men fordi det er sånn det er i denne jobben.

Jeg bruker ganske mye mer tid på å skrive det enn du gjør på å lese, men klager ikke over det. Disse linjene går nokså fort å produsere, men andre ting du leser om i både Saltenposten og andre medier kan det ligge veldig mye arbeid bak det du konsumerer på noen få minutter.

Det er ikke uvanlig at et tips, enten noen kommer med det til oss eller vi finner det i for eksempel kommunens postlister, krever en hel del jobbing. Vi setter oss inn i saken, og prøver gjerne å få noen av de som er berørt av den til å fortelle om hvordan den påvirker eller vil påvirke dem.

Så kommer jobben med tilsvarsrett, som er sterk i norsk journalistikk. Folk skal ha mulighet til å svare for seg. Når det er gjort og bilder er tatt, skrives og vinkles saken og deretter blir den publisert.

Da kan du lese den, og i mange tilfeller har den da levd sitt korte liv, og vi er i full sving med noe helt annet til deg som leser.

Noen saker kan det jobbes med ganske mye og over tid, uten at de i det hele tatt ender opp med å bli noe som helst. Det kan det være flere grunner til. Utgangspunktet kan ha blitt endret, eller grep kan allerede vært gjort.

Noen saker får oppfølger etter oppfølger og holdes varme på den måten, eller gjennom debatter og diskusjon i sosiale medier. Andre leses og fader bare ut.

Som Hugh Grant sier til Julia Roberts i filmen Notting Hill (når hun er opprørt over bilder av henne i avisen som hun gjerne hadde sett ikke var der):

- Dagens overskrifter er innpakningen til morgendagens Fish and Chips...

Men nyheter lever evig på internett, sier noen. Ja, men de fleste av nyhetene leser du vel bare én gang du også?

Jeg klager på ingen måte over jobben min. Jeg er stolt av den på så mange måter, og jeg trives i den. Her får jeg fortelle historier om både glede og sorg, alvorlige ting og rent tøysete og artige ting. Jeg får være med på triumfer på fotballbaner og i skispor - og jeg får være med på å holde i ørene til de som trengs å holde i ørene.

Det er likevel sånn at jeg av og til tenker på hvor flyktig og hvor fort vi konsumerer både nyheter og for den saks skyld underholdning. Vi kan være helt oppslukt av noe i noen minutter, og deretter er det bare over til neste sak.

Det er om å være først ute med noe, men også være best. Er vi først så er det kanskje oss dere deler fra i SoMe, og det liker vi. Det gir mer oppmerksomhet til noe vi i utgangspunktet mente fortjente det. Det er derfor vi tar tak i en sak, bruker tid på den og presenterer den for deg som leser.

Noen av sakene leser du kanskje ikke i det hele tatt, men hopper over grunnet at det ikke fenger deg. Sånn har jeg det selv også med andre medier, men vår jobb er nå å prøve å få deg til å lese så mange saker som mulig.

Nå nærmer du seg slutten her og jeg har hatt mine første timer ferie, velfortjent synes jeg selv.

Jeg håper du ikke føler de minuttene du har brukt her var bortkastet, men at det ga deg et lite innblikk i min (vid)underlige jobb, og sier takk for at du leste helt hit.

Hvis ferien blir minneverdig, slik jeg håper, kan det hende du får en rapport med høydepunkter her om en måneds tid - hvis du har et par minutter...